Høringssvar

Som kjent fattet Reguleringsmyndigheten for energi (RME) den 2. juli 2025 et vedtak om fastsettelse av metode for tilknytning og bruk av nettet for næringskunder med effektutvekslingsrett på 1 MW eller mer. Nettselskapene fikk frist til 30. juni 2026 til å endre nettleie- og tilknytningsvilkårene til å være i tråd med metodevedtaket.

Fornybar Norge støtter utsatt frist for merking av vindturbiner, men mener Luftfartstilsynet må revurdere dagens merkekrav og legge større vekt på samfunnsøkonomiske konsekvenser, visuell påvirkning og behovsstyrt hinderlys.

Vi ber Statnett sikre at regelverket for balansetjenester gir riktige prissignaler og rom for økonomisk rasjonell risikohåndtering, samtidig som det støtter effektiv balanse i kraftsystemet.

Fornybar Norge takker for muligheten til å gi innspill til rapporten fra Oslo Economics og Sintef Energi om den bedriftsøkonomiske situasjonen for fjernvarmeselskapene og den samfunnsøkonomiske verdien av fjernvarme i Norge.

Fornybar Norge ber EU prioritere enklere konsesjonsprosesser, stabile rammevilkår og markedsbaserte løsninger i nytt fornybardirektiv for raskere utbygging av fornybar energi.

Fornybar Norge ber Statnett tydeliggjøre regler for spenningskvalitet og støykvoter i nettavtalen for å sikre forutsigbare vilkår for kraftaktører.

Renewables Norway argues that non-PFAS alternatives are not yet viable for large district heating and industrial heat pumps, and calls for a 5–10 year derogation so a PFAS restriction does not delay decarbonisation or add pressure to the power grid.

Renewables Norway backs a PFAS restriction with tailored derogations, but urges ECHA to recognise that non-PFAS refrigerants are not yet viable for large, high-temperature district heating heat pumps – and calls for a time-limited derogation so the restriction does not slow decarbonisation or strand investment.

Fornybar Norge advarer mot nye EU-krav til opprinnelsesgarantier for datasentre, som kan svekke kraftmarkedet og investeringer i fornybar energi. Vi ber Kommisjonen revurdere forslaget for å sikre et velfungerende marked og fortsatt grønn omstilling.

Fornybar Norge har, i samarbeid med nettselskap og våre advokater, revidert de gjeldende standardvilkårene for nettleie og tilknytning til å være i tråd med kravene i metode fra RME. I henhold til metodevedtaket skal vilkårene sendes på høring til berørte bransjeorganisasjoner for de aktuelle kundegruppene.

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet sender Direktoratet for byggkvalitet på høring forslag til endringer i byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 17 Klima og livsløp. Det er også foreslått mindre, tilhørende endringer i byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 5 Søknad og dokumentasjon, kapittel 8 Ferdigstillelse og kapittel 12 Ansvar.

På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet sender Direktoratet for byggkvalitet (direktoratet) på høring endringer og forslag til nye bestemmelser i byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 14 Energi.

Fornybar Norge støtter endringer i vannforskriften for å tilpasse norsk regelverk til EUs vanndirektiv, men ber om fleksibilitet for vannkraft og realistiske miljøkrav.

Fornybar Norge støtter felles konsesjonskraftpris for vannkraft, men advarer mot svekket lønnsomhet for opprusting og investeringer i fleksibel vannkraft.

Fornybar Norge kritiserer EUs forslag til nye strøm- og utslippskrav for datasentre, og mener de svekker markedet for fornybar energi og opprinnelsesgarantier.

Renewables Norway supports the objectives of the Energy Efficiency Directive and the energy efficiency first principle, but cautions that an absolute cap on final energy consumption must not obstruct the transition to a renewable, zero-emissions energy system.

Grensen mellom maritim virksomhet og fornybar energiproduksjon bør tydeliggjøres.

Fornybar Norge støtter strengere kunnskapsgrunnlag og raskere behandling av landvind, men advarer mot regler som kan svekke investeringer i ny vindkraft.

Fornybar Norge ber EU forenkle taksonomiregelverket for vannkraft og sikre full harmonisering med vanndirektivet for å styrke grønne investeringer.

Fornybar Norge støtter forenklede CSRD-krav og utsatt bærekraftsrapportering, men vil samtidig sikre standardisert ESG-data og enklere rapportering i verdikjedene.

Fornybar Norge mener kjernekraft i Norge vil bli dyrt, tidkrevende og lite relevant for kraftbehovet, og anbefaler at Stortinget avviser representantforslaget.

Fornybar Norge advarer mot å skape ny usikkerhet om havvindprosjektet Utsira Nord, og mener dagens støtteordning og rammeverk er godt nok utredet for å sikre investeringer og ny kraftproduksjon.

Fornybar Norge støtter en tidlig avvikling av systemet siden det nå har svært liten verdi og betydelige administrative kostnader.

Ny minerallov trer i kraft allerede 1. juli 2026, og Fornybar Norge vil understreke at det haster med å etablere hensiktsmessige løsninger for energi- og vassdragstiltak.

Fornybar Norge støtter skjerpede krav i kraftberedskapsforskriften, men etterlyser en mer helhetlig tilnærming til sikkerhet, inkludert forebygging, fysisk sikring og digital beredskap. Vi mener forslagene må tydeliggjøres, bedre forankres i risikovurderinger og sikres bærekraftig finansiering for å styrke kraftsystemets robusthet og samfunnssikkerhet.

Fornybar Norge støtter tiltak som fremmer fleksibilitet i kraftsystemet, men er kritisk til Statnetts forslag om nytt kapasitetsledd og endringer i industritariffen. Vi mener forslagene er for lite utredet, kan gi uheldige markedssignaler og bør justeres for å sikre effektiv ressursbruk og forutsigbare rammevilkår.

Fornybar Norge ønsker strømnettpakken velkommen og støtter satsingen på utbygging av nødvendig energiinfrastruktur i Europa. Som EØS-land vil det meste av den foreslåtte lovgivningen også kunne bli gjeldende for Norge.

Fornybar Norge ønsker strømnettpakken velkommen og støtter satsingen på utbygging av nødvendig energiinfrastruktur i Europa. Som EØS-land vil det meste av den foreslåtte lovgivningen også kunne bli gjeldende for Norge.

Fornybar Norge mener at en reduksjon i grensen for grunnrenteskatt vil ha negative virkninger på utviklingen av vannkraft i Norge. Årsaken er at grunnrenteskatten ikke gir fradrag for alle relevante kostnader, som kan medføre at kraftverkene blir ulønnsomme.

I forbindelse med det pågående arbeid med å styrke sikkerhet og beredskap i kraftsektoren, ønsker vi med dette å løfte behovet for en mer formalisert involvering av energientreprenører og kritiske leverandører i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon.