Befaring på Statkraft sin sol park solar park "Lange Runde" i Emmen i Nederland.

Solenergi

Solkraft er blant de raskest voksende energiteknologiene i verden og spiller en stadig viktigere rolle i energiomstillingen. Samtidig er utviklingen i Norge fortsatt på et tidlig stadium. Med riktige rammebetingelser kan solkraft bli et viktig bidrag til mer kraft, økt verdiskaping og et mer robust energisystem.

Norge passerer 1 GW installert solkraft i 2026

Ved utgangen av 2025 var det installert om lag 918 MW solkraft i Norge, fordelt på over 32 000 anlegg – i hovedsak på bygg i befolkningstette områder. Med videre utbygging passerer Norge 1 GW i løpet av 2026. Utbyggingstakten toppet seg i 2023 og er siden mer enn halvert, med størst nedgang for mindre anlegg, mens større næringsanlegg holder aktiviteten bedre oppe.

Norge ligger an til 2 av 8 TWh solkraft i 2030

Norge har et politisk mål om 8 TWh solkraft innen 2030, som tilsvarer om lag 10 GW installert kapasitet. Både analyser fra NVE og solbransjens veikart peker på at et mer sannsynlig nivå er rundt 2 TWh – en fjerdedel av målet. Gapet skyldes fallende utbyggingstakt, svekket lønnsomhet og usikre rammebetingelser.

Solkraftanlegg over 10 MW krever konsesjon fra NVE

Fra 1. juli 2025 gjelder et todelt system: anlegg under 10 MW behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven, mens anlegg over 10 MW krever konsesjon fra NVE etter energiloven. Per juli 2026 er det gitt 17 konsesjoner for bakkemonterte solkraftverk, men bare et fåtall anlegg er bygget – samtidig som et stort antall prosjekter er under planlegging og behandling.

Rammebetingelsene styrer utbyggingstakten

Veksten frem mot 2023 var drevet av høye strømpriser, gunstige støtteordninger og økt interesse for egenproduksjon. Siden har lavere strømpriser, høyt rentenivå, endrede støtteordninger og begrenset nettkapasitet bremset utviklingen. Næringssegmentet er fortsatt en driver, der solkraft bidrar til lavere kostnader, energisikkerhet og klimamål.

Sist oppdatert: juli 2026

Fornybar Norge mener at solkraft må bli en naturlig del av den norske kraftmiksen – med krav om solceller på nye yrkesbygg, en auksjonsbasert støtteordning for næringsbygg og grå arealer, og en tydelig rolle for bakkemontert solkraft i energipolitikken.

Dette mener vi
Solkraft er en viktig del av fremtidens kraftsystem

Norge trenger mer fornybar kraft for å lykkes med elektrifisering, industriutvikling og utslippskutt. Solkraft kan bygges ut raskt, nær forbruket og i kombinasjon med eksisterende infrastruktur, og bidrar til økt forsyningssikkerhet og redusert behov for nettutbygging. Norge har et betydelig uutnyttet potensial både på bygg og i form av bakkemonterte anlegg.

Norge må satse mer på lokal solkraftproduksjon

Takflater, fasader, parkeringsplasser, støyskjermer, deponier og andre grå arealer representerer et stort potensial for ny kraftproduksjon med begrensede arealkonflikter. Myndighetene må legge til rette for at dette potensialet tas i bruk.

Flere næringsbygg bør produsere egen strøm

Fornybar Norge mener det bør innføres krav om solceller på nye yrkesbygg og ved større rehabiliteringer av bygg over 500 kvadratmeter, der dette er teknisk og økonomisk forsvarlig. Slik kan eksisterende bygningsmasse produsere mer fornybar kraft uten å beslaglegge nye arealer.

Det må etableres en støtteordning for sol på næringsbygg og grå arealer

Mange prosjekter er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men blir ikke realisert på grunn av høye investeringskostnader og lange tilbakebetalingstider. Fornybar Norge mener det bør etableres et konkurransebasert støtteprogram der prosjektene konkurrerer om lavest støttebehov i en auksjonsmodell – det utløser mest mulig kraftproduksjon for hver offentlig krone.

Regelverket må stimulere til energideling

Virksomheter som investerer i lokal kraftproduksjon bør kunne dele strøm, lagring og fleksibilitet med andre virksomheter i samme område. Delingsordningen for næringsområder må videreutvikles slik at flere kan samarbeide om lokal energiproduksjon og energibruk.

Solkraft må sees i sammenheng med energilagring og fleksibilitet

Solkraft, batterier og fleksibilitetsløsninger er gjensidig forsterkende teknologier. Rammevilkårene bør utformes slik at flere prosjekter kan kombinere lokal kraftproduksjon med lagring og fleksibilitet. Det styrker kraftsystemet og reduserer belastningen på strømnettet.

Bakkemontert solkraft må få en tydelig rolle i norsk energipolitikk

Bakkemonterte solkraftanlegg kan levere betydelige mengder ny kraft raskt og i ulike deler av landet. Kraftbehovet må tillegges større vekt i arealforvaltning og konsesjonsprosesser enn i dag, og solkraft må vurderes på linje med annen kraftutbygging når Norge skal dekke fremtidens energibehov.

Norge må legge til rette for sambruk av arealer

Fornybar Norge støtter løsninger som kombinerer kraftproduksjon med annen arealbruk. Særlig gjelder dette agriPV, hvor landbruk og solkraft kombineres på samme areal – slik kan vi produsere både mat og energi samtidig.

Vertskommuner må få del i verdiskapingen

Kommuner som legger til rette for ny kraftproduksjon bør få en andel av verdiskapingen. Fornybar Norge mener det bør etableres en produksjonsavgift for bakkemontert solkraft etter samme prinsipp som for andre kraftteknologier, med fradrag i statlig skatt. Det styrker kommunenes insentiver til å legge til rette for ny fornybar energiproduksjon.

Det trengs mer kunnskap om solkraft

Kommuner, regionale myndigheter og statlige etater møter stadig flere solkraftprosjekter. Fornybar Norge mener det bør etableres et nasjonalt kompetansesenter for solkraft som samler forskning, erfaringer og kunnskap om teknologi, naturhensyn, arealforvaltning og samfunnsvirkninger.

Sist oppdatert: juli 2026

Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål om solkraft

Hva menes med sol på tak og grå arealer?

Sol på tak er solceller installert på boliger, næringsbygg, offentlige bygg eller industribygg. Grå arealer er arealer som allerede er utbygget eller sterkt påvirket av mennesker, som parkeringsplasser, veier og industriområder. Bruk av slike arealer reduserer presset på natur og grøntområder.

Hvorfor er sol på tak og grå arealer viktig?

Sol på tak og grå arealer gir ny kraft uten å ta i bruk natur- eller landbruksområder. Bygg står for en stor del av energibruken, og lokal solkraft bidrar til å redusere både strømforbruk fra nettet og klimautslipp.

Hva skjer hvis solcelleanlegget produserer mer strøm enn jeg bruker?

Overskuddsstrøm kan lagres i batteri til senere bruk, selges til strømnettet eller deles med andre i samme bygg eller eiendom. I Norge er dette regulert gjennom blant annet plusskundeordningen og reglene for deling av strøm.

Hvordan fungerer deling av solkraft i næringsområder?

Delingsordningen for næringsområder gjør at flere virksomheter kan bruke strøm fra ett felles solkraftanlegg, for eksempel i en næringspark eller et industribygg. Strømmen fordeles virtuelt gjennom strømnettet, og nettselskapet håndterer måling og avregning. Ordningen gir bedre utnyttelse av store tak og grå arealer, lavere energikostnader og mindre belastning på strømnettet – innenfor bestemte geografiske og tekniske rammer.

Finnes det støtteordninger for sol på tak?

Ja. Enova gir støtte til solcelleanlegg for privatpersoner, med inntil 25 prosent av kostnadene og et tak per kW. For yrkesbygg finnes egne ordninger for helhetlige energioppgraderinger som kan inkludere solkraft.

Hvor lenge varer et solcelleanlegg – og krever det mye vedlikehold?

Typisk levetid er 25–30 år, med lavt vedlikeholdsbehov og robuste systemer som fungerer i ulike værforhold. Det gjør solkraft til en langsiktig investering.

Kan alle tak bruke solceller?

De fleste tak kan brukes, men egnetheten varierer med helning og retning, skyggeforhold og takets bæreevne og tilstand. I noen tilfeller kan grå arealer eller energideling være bedre egnet.

Hvorfor trenger vi bakkemontert solkraft?

Norge trenger mer fornybar kraft for å kutte utslipp, elektrifisere samfunnet og legge til rette for ny industri. Bakkemontert solkraft er en moden og rimelig teknologi som kan bygges relativt raskt, ofte nær forbruk eller nettilknytning. Solkraft løser ikke kraftutfordringen alene, men er et viktig supplement til andre teknologier.

Sist oppdatert: juli 2026

Faktaark om solenergi

Nyheter om solenergi

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:
Portrettfoto i studio av Maja Busch Sevaldsen med hvit bakgrunn.