Vindkraft

Over halvparten av vindkraften i Norge er nå norskeid. I 2024, 2025 og 2026 har en rekke utenlandsk eide kraftverk blitt kjøpt opp av norske selskaper – blant annet Hafslunds kjøp av Tonstad i Agder, Evinys kjøp av Guleslettene og Tellenes på Vestlandet, SKLs kjøp av Midtfjellet, Lyses kjøp av Egersund og Dalane Energis kjøp av Svåheia.

Kommunene er sikret langsiktige inntekter fra vindkraftverk gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift og en statlig tilskuddsordning til natur, friluftsliv og reindrift. Grovt regnet gir én moderne vindturbin om lag 1 million kroner til kommunen i året – typisk mellom 800 000 og 1,2 millioner avhengig av størrelse og produksjon. Et kraftverk med 25 turbiner kan dermed gi kommunen rundt 25 millioner kroner i året, tilsvarende 20–30 lærere eller sykepleiere.

Miljødirektoratet anslår at kraftetterspørselen øker med 32,5 TWh i 2035 sammenlignet med 2023 hvis alle utredede klimatiltak gjennomføres. NVE vurderer at opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan gi 6–8 TWh, og at det er ambisiøst, men mulig, å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh. Begge deler trengs – men vindkraft er teknologien som raskest kan tilføre mest ny kraft til konkurransedyktig pris.

Ofte, ja – mer kraft må transporteres gjennom nettet, og mange områder har i dag ikke ledig kapasitet for mye ny produksjon. For å sikre trygg og stabil drift må eksisterende nett ofte forsterkes eller bygges ut før tilknytning kan skje. Dette vurderes både av Statnett i område- og systemplanene og av NVE i konsesjonsprosessen.

Alle prosjekter er ulike, men en ferdig park består av en adkomstvei og interne veier frem til hver turbin, med en oppstillingsplass foran hver av dem. Kabelnettet som frakter strømmen er gravd ned langs veiene og er ikke synlig. I eller nær parken ligger en trafostasjon og et servicebygg, med kraftlinje videre til regionalnettet. Man kan bevege seg fritt i parken etter bygging, men om vinteren må man være oppmerksom på risiko for iskast og nedfall av snø og is fra turbinene.

Nei. Tidligere fikk vindkraft investeringsstøtte eller elsertifikater, men vindkraft på land er ifølge NVE den rimeligste produksjonsteknologien i Norge og bygges nå helt uten subsidier. Konsesjonspliktige vindkraftverk har et høyere skatte- og avgiftsnivå enn vanlig industri: selskapsskatt, produksjonsavgift, tilskudd til natur, friluftsliv og reindrift, grunnrenteskatt – og eiendomsskatt der kommunen har innført det.