Dokumentarkiv

Fornybar Norge ønsker Enovas nye forprosjektstøtte velkommen, men advarer om at en for snever avgrensning stenger ute mange områder med de samme effektutfordringene programmet skal løse. Innspillet peker også på at regelverksbarrierer utenfor Enovas kontroll kan hindre at gode forprosjekter fører til investering.

16 organisasjoner som sjelden signerer samme brev. Vi er forskjellige, med ulike mål og svar på mange spørsmål i energipolitikken. Nå står vi samlet bak fem tiltak.

Fornybar Norge har levert høringsinnspill til Energidepartementets forslag til ny forskrift om undersøkelser og avbøtende tiltak i vassdrag og tilhørende endringer i vassdragsreguleringsloven og vannressursloven.

Fornybar Norge deler Skattekommisjonens prinsipper om forutsigbarhet og nøytralitet, men mener kraftbeskatningen bryter med dem i praksis. Høringssvaret ber om raskere utbetaling av negativ grunnrenteskatt for vindkraft, fradrag for flere nødvendige kostnader, og nøytrale kompensasjonsordninger på vannkraft.

Fornybar Norge støtter en mer funksjonsbasert damsikkerhetsforskrift, og ønsker at dette også gjelder for fyllingsdammer. Vi ønsker at forskriften i større grad sikrer at hensynet til sikkerhet veies opp mot andre samfunnshensyn, og ber om at beredskapsmessige krav differensieres etter en anleggsspesifikk vurdering.

Fiskerinæringen er en stor og viktig næring i Norge. Derfor er det viktig for Fornybar Norge at havvind på norsk sokkel utvikles i dialog og sameksistens med fiskerinæringen.

I forbindelse med organisasjonenes innspill til regjeringens havvindplan laget DNV denne rapporten om hva som må til.

Som kjent fattet Reguleringsmyndigheten for energi (RME) den 2. juli 2025 et vedtak om fastsettelse av metode for tilknytning og bruk av nettet for næringskunder med effektutvekslingsrett på 1 MW eller mer. Nettselskapene fikk frist til 30. juni 2026 til å endre nettleie- og tilknytningsvilkårene til å være i tråd med metodevedtaket.

Fornybar Norge støtter utsatt frist for merking av vindturbiner, men mener Luftfartstilsynet må revurdere dagens merkekrav og legge større vekt på samfunnsøkonomiske konsekvenser, visuell påvirkning og behovsstyrt hinderlys.

Vi ber Statnett sikre at regelverket for balansetjenester gir riktige prissignaler og rom for økonomisk rasjonell risikohåndtering, samtidig som det støtter effektiv balanse i kraftsystemet.