Utvikling av metode for prosjektbasert naturregnskap - Testversjon

Fornybarbransjen og andre sektorer har derfor behov for en omforent metode for å kunne beregne tap av natur, samt gevinster fra kompenserende tiltak. Flere aktører har utarbeidet foreløpig metodikk for naturregnskap, mend et finnes ingen anerkjent nasjonal metodikk i dag.

Metoden som beskrives i denne rapporten har fått navnet «naturpoeng-metoden», og er basert
på metoder og verktøy for naturregnskap som finnes internasjonalt, eksempelvis Biodiversity
metric (England). Naturpoeng-metoden er fundamentert på vitenskapelige økologiske
prinsipper og norsk forvaltningspraksis, med tiltakshierarkiet og addisjonalitet (reell
naturgevinst) som viktige føringer. Dette betyr at det vil være krevende å oppnå naturnøytralitet
i enkeltprosjekter, og at risikoen for grønnvasking blir redusert.

Rapportens del 2 dokumenterer i detalj hvordan naturpoeng-metoden har blitt utformet,
inkludert de valg og dilemmaer som har blitt håndtert underveis. Rapportens del 3 er en
brukerinstruks som beskriver hvordan metoden skal benyttes, inkludert utregninger med
formler og faktorer.

Naturpoeng-metoden tar utgangspunkt i et heldekkende økosystemregnskap som viser hvor
mye areal forskjellige økosystemtyper dekker innenfor et definert prosjektområde. Neste trinn i
regnskapet har som mål å beregne naturkvalitet, som er en sammensatt vurdering av økologisk
tilstand (her representert ved grad av menneskelig påvirkning), og naturmangfold. Naturgoder
(økosystemtjenester) og naturkapital er to grunnleggende deler av et helhetlig naturregnskap
etter FN-standarden. Dette er ikke inkludert i naturpoeng-metoden per i dag, på grunn av
manglende kriteriesett og definisjon.

Naturpoeng-metoden er inspirert av og følger delvis oppbygningen til naturregnskap etter FNmetodikken
og Biodiversity Metric (Storbritannia). Metoden tar utgangspunkt i tre
delregnskapstema:

1. Økosystemareal: Verneområder, viktige naturtyper og øvrig natur
2. Økologiske funksjonsområder for arter (terrestriske)
3. Vannforekomster og økologiske funksjonsområder for arter (limniske)

De ulike trinnene i regnskapet oppsummeres slik: Arealet til lokaliteter innen hvert
regnskapstema kombinert med faktorer for naturkvalitet og forvaltningsinteresse gir grunnlag
for utregning av antall naturpoeng pr. lokalitet. Ved å summere antall naturpoeng for hvert regnskapstema vil det gi antall naturpoeng før utbygging. Basert på graden av påvirkning på
hver lokalitet beregnes antall tapte naturpoeng. Avhengig av mengden istandsetting,
restaurering og kompensasjon av natur kan det legges til antall naturpoeng skapt. Netto antall
naturpoeng etter utbygging er da lik:

Netto naturpoeng = Naturpoeng før utbygging – Naturpoeng tapt + Naturpoeng skapt
Naturpoeng-metoden er en del av et utviklingsarbeid, og det er behov for uttesting i konkrete
utbyggingsprosjekter for å samle erfaringer og kunnskap for videre tilpasning. Dette gjelder
særlig med hensyn til delregnskapene 2 og 3, der metoden er ny og ikke testet ut i Norge. Vi har
inkludert disse kategoriene i regnskapet, da de er særlig relevante for å møte fornybarbransjens
behov for å måle påvirkning utover kun arealbeslag i delregnskap 1.
Uttesting i pilotprosjekter for fornybarbransjen gjennomføres i 2025. Resultatet fra uttestingen i
piloter vil kunne endre flere ting ved metoden. I kapittel 13 presenteres faktorer for kvantifisering
av naturpoeng, både tapte og skapte naturpoeng. Utvalget av arter og naturtyper, samt tallene
for vektingsfaktorer har ulike faqlige kilder. Det er et mål å komme fram til vektingsfaktorer som
er egnet for norsk natur og norsk forvaltning. Gjennom uttesting av metoden i pilotprosjekter
og innspill fra eksperter og forvaltning vil disse fakturene kunne bli justert i senere versjon av
metoden