Foto: Foto: Peter Mydske/Stortinget
I et statsbudsjett som prioriterer folks hverdagsøkonomi og landets beredskap, bør satsing på solkraft og fjernvarme være helt sentralt. Fornybar Norge oppfordrer Stortinget til å følge opp i forhandlingene om budsjettet.
– Alle partiene sier de vil ha mer solkraft og fjernvarme. Likevel står utbyggingen nesten stille. Og i budsjettet kommer regjeringen ikke med nye tiltak. Derfor utfordrer vi Stortinget til å sette fart på begge deler, sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.
Norge står i fare for å ende opp med kraftunderskudd allerede i 2035. Sol og fjernvarme kan gi viktige bidrag og samtidig avlaste strømnettet, men trenger drahjelp fra myndighetene.
– I et statsbudsjett som prioriterer folks hverdagsøkonomi og landets beredskap, bør satsing på solkraft og fjernvarme være helt sentralt. Vi har foreslått konkrete grep, og oppfordrer Stortinget til å følge opp i forhandlingene om budsjettet.
Når det gjelder solkraft, har utviklingen gått i feil retning de siste årene. Vi er milevis unna å nå Stortingets mål om 8 TWh solkraft i 2030. Vi mener utviklingen kan snus med enkle politiske grep, som å innføre krav om solceller på nye, store yrkesbygg og ved større rehabiliteringer. Vi har også foreslått en rekke andre tiltak for raskere og mer lønnsom utbygging av solkraft.
Når det gjelder fjernvarme, er det også brems i utbyggingen. Det skyldes dramatisk forverring i rammevilkårene. Eierne av fjernvarme, som i hovedsak er kommuner, taper 600 millioner kroner årlig på grunn av regjeringens kutt i elavgiften. Vi ber Stortinget kompensere for dette, slik at det igjen blir lønnsomt for kommunene å investere i fjernvarme.
Mangler avklaringer om grunnrenteskatt for vindkraft
Stortinget vedtok å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft i desember 2023. Det ble samtidig bestemt at nye vindkraftverk (satt i drift etter 1. januar 2024) skal få utbetalt negativ grunnrenteskatt. Dette er tilsvarende ordning som i særskattene på petroleum og vannkraft.
Stortinget gjorde utbetalingsordningen betinget av godkjenning fra ESA, men etter Fornybar Norges syn utgjør ordningen ikke statsstøtte og trenger ikke notifiseres. Nesten tre år etter vedtaket viser Finansdepartementet fortsatt til ESA uten å komme med avklaring.
– Fornybar Norge etterlyser en avklaring. Lønnsomheten og finansieringsmulighetene for nye vindkraftprosjekter blir svekket, ettersom prosjektene bygger opp negative grunnrenteposisjoner under utbyggingen. En avklaring haster når flere prosjekter nå nærmer seg investeringsbeslutning.
– Fornybar Norges syn er at tiltaket ikke utgjør statsstøtte, og at en uformell godkjenning fra ESA er tilstrekkelig for å innføre ordningen. Det er også viktig for investeringssikkerhet at klare flertallsvedtak på Stortinget følges opp effektivt.
Kvalitetssikring av Utsira Nord-prosjektet
Regjeringen har nå lagt frem kvalitetssikringen av havvindprosjektet Utsira Nord, som en oppfølging av Stortingets vedtak i juni.
– Regjeringen har jobbet godt og effektivt med kvalitetssikringen. Utredningen går grundig gjennom blant annet risikobildet, samfunnsøkonomisk nytte og teknologiutvikling innen flytende havvind. Fornybar Norge mener kvalitetssikringen gir Stortinget et godt bilde av hva Utsira Nord-prosjektet vil bety for Norge.
– Utsira Nord er et stort teknologi- og industriprosjekt, som også vil gi store mengder ny kraft. Fremover trengs stabile rammevilkår og forutsigbarhet rundt prosjektet for å sikre at den igangsatte prosessen for å realisere havvindanlegget kan gå videre som forutsatt.
Forskuttering av inntekter fra vindkraft til kommunene
Regjeringen foreslår en frivillig ordning for vindkraftkommuner der staten forskutterer inntekten fra produksjonsavgiften. Dette betyr at kommunene kan få inntekter allerede fra byggestart. Det årlige forskuddet utgjør 50 prosent av forventet avgift. Det utbetalte forskuddet blir tillagt en rente på 4 prosent, som tilsvarer staten sin kalkulasjonsrente.
– Det er positivt at kommunene kan få inntekter fra vindkraft tidligere ved at staten forskutterer halvparten av forventet inntekt fra produksjonsavgiften fra byggestart. Fornybar Norge støtter tiltaket overordnet, men vil vurdere detaljene.
Produksjonsavgiften på vindkraft foreslås økt tilsvarende inflasjon, til 2,49 øre/kwh.
Oppfølging av tiltakspakke og styrking av NVE
Tallet på konsesjonssaker for ny kraft- og nettutbygging har økt de siste årene. Regjeringen foreslår å styrke NVEs digitaliseringsarbeid med 30 millioner kroner. Kunstig intelligens skal blant annet brukes til å kontrollere om søknader er komplette. Regjeringen foreslår også flere årsverk til NVE for raskere behandling av flere saker.
– Dette er positivt og nødvendig for å sikre en mest mulig effektiv saksbehandling av ny kraft til klimatiltak, verdiskapning og industriutvikling. Fornybar Norge støtter tiltaket.
Endringer i plan- og bygningsloven
Regjeringen har tidligere kunngjort mål om raskere planprosesser og færre statlige innsigelser. Første runde av endringer i plan- og bygningsloven sendes på høring før jul, og neste før sommeren 2027. Regjeringen vurderer frister for reguleringsplaner.
Innsigelsesprosjektet skal heve terskelen for statlige innsigelser, og et revidert rundskriv kommer i løpet av året. Statsforvalteren får én ekstra stilling per embete og mer samordnede signaler. Fornybar energi og nett skal vektlegges i arealplanleggingen, og de statlige planretningslinjene skal endres for raskere utbygging av kraft og nett, foreløpig uten tidsplan. Nasjonale forventninger kommer våren 2027 og en stortingsmelding om arealplanlegging påfølgende høst.
Solkraft, lokal produksjon og batterier
Ingen nye tiltak eller nye penger. Det regjeringen foreslår er i hovedsak å lukke saker:
Ny prismodell for fjernvarme på høring
Elavgiften foreslås satt til 7,32 øre/kWh for 2027, opp 2,7 % fra dagens 7,13 øre/kWh. Det utgjør ingen stor forskjell for fjernvarmeselskapene (ca 14 millioner i samlet redusert tap).
Avfallsforbrenningsavgiften foreslås økt fra 848 kr/tonn til 871 kr/tonn, dette også endring på 2,7 %.
Energidepartementet bekrefter nå at ny prismodell for fjernvarme sendes på høring i løpet av høsten, og tar sikte på å fremme for slag til lovendringer for Stortinget våren 2027.
"Regjeringa er opptatt av å bidra til føreseielege rammevilkår og legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsam fjernvarme og har den siste tida avklart viktige rammevilkår som påverkar fjernvarme positivt."
Regjeringen viser til Enova som regjeringens verktøy for støtte til fjernvarme. Samtidig kuttes overføringen til Enova.
Foreslår justeringer i norgespris
Regjeringen foreslår å øke den frivillige fastprisordningen norgespris med fem øre til 45 øre per kilowattime, før avgifter og nettleie. Ordningen vil fortsatt skjerme husholdningene mot ekstreme strømregninger.
– Staten har milliardinntekter fra høye strømpriser, estimert til 60 milliarder kroner i 2026. Fornybar Norge mener det er rimelig at en del av dette gis tilbake til innbyggerne.
Prisjustering av elavgiften
Elavgiften foreslås økt tilsvarende inflasjon til 7,32 øre/kwh. Redusert sats, som tilsvarer EUs minimumssats (0,5 EUR/MWh) foreslås uendret.
Utredning av naturavgift satt på vent
Innføring av naturavgift ble anbefalt av ekspertgruppen for sirkulær økonomi. Regjeringen skriver at det for tiden utredes en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer, men at denne så langt “ikke har gitt entydige svar på om det vil være mulig å innføre en slik avgift.” De anbefaler at utredning av naturavgift ikke bør settes i gang før en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealbruksendringer er ferdig utredet og eventuelt innført.
