Et solid kraftoverskudd er nødvendig for å oppnå levelige strømpriser for vanlige folk og bedrifter det kommende tiåret. Hvis vi fortsetter med konsesjonstørke og nærmest full stans i kraftutbyggingen, står både arbeidsplasser og klimatiltak på spill.
Kraftbalansen er forholdet mellom hvor mye strøm vi produserer og hvor mye vi forbruker. I år med normalt vær har Norge et kraftoverskudd på 18 TWh (milliarder kilowattimer). Rundt 90 prosent av produksjonen kommer fra vannkraft, mens vindkraft leverer det resterende.
Frem mot 2035 er det ventet en betydelig økning i behovet for strøm. Det skyldes både ny industri og datasentre, elektrifisering av eksisterende industri og klimatiltak. NVE legger likevel til grunn i sine analyser at Norge vil klare å opprettholde et kraftoverskudd på rundt 19 TWh.
I dette regnestykket har NVE regnet inn over 20 TWh ny kraftproduksjon på ti år – hvorav en dobling av vindkraften (totalt for land- og havvind).
– Det virker ikke særlig realistisk, når en ser hvor lite som er bygget ut de senere årene. Kraftunderskudd kan få store konsekvenser for samfunnet vårt, arbeidsplassene i industrien og tiltak mot klimaendringer, sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.
– Mangel på kraft vil ikke føre til at lyset i lampa forsvinner, for vi kan alltid importere fra nabolandene våre. Spørsmålet er til hvilken pris, og om industrien har råd til kraften eller må flagge ut. Her står mange tusen arbeidsplasser på spill, sier Solhjell.
Han ser likevel noen lyspunkter:
– Nå haster det å komme i gang. Vi trenger alle kraftkilder som kan bidra. Vindkraft på land er det rimeligste og raskeste, mens havvind det som kan gi store volumer det neste tiåret. I tillegg må vi satse på solkraft, fjernvarme og energisparing, avslutter Solhjell.
En rekke industribedrifter og organisasjoner har slått alarm om manglende kraftutbygging, blant andre LO, NHO, Hydro, Yara, Elkem, Alcoa og Norsk Industri.
