Solenergi
Legging av solceller på tak i Helsingfors, Finland. Foto: Fortum

Hva mener Fornybar Norge om solenergi?

Fornybar Norge mener solkraft må bli en naturlig del av den norske kraftmiksen, med krav om solceller på nye yrkesbygg, en auksjonsbasert støtteordning for næringsbygg og grå arealer, og en tydelig rolle for bakkemontert solkraft i energipolitikken.

Hvorfor er solkraft viktig nå?

Norge har et mål om 8 TWh solkraft innen 2030, men ligger an til å nå bare en fjerdedel – rundt 2 TWh.

Solkraft er blant de raskest voksende energiteknologiene i verden, men utviklingen i Norge er fortsatt på et tidlig stadium. Utbyggingstakten toppet seg i 2023 og er siden mer enn halvert, som følge av lavere strømpriser, høyt rentenivå, endrede støtteordninger og begrenset nettkapasitet. Samtidig kan solkraft bygges raskt, nær forbruket og på arealer som allerede er tatt i bruk: tak, fasader, parkeringsplasser og andre grå arealer med begrensede arealkonflikter. Med riktige rammebetingelser kan solkraft gi et viktig bidrag til mer kraft, økt verdiskaping og et mer robust energisystem.

Dette mener Fornybar Norge om solenergi

Solkraft er en viktig del av fremtidens kraftsystem

Norge trenger mer fornybar kraft for å lykkes med elektrifisering, industriutvikling og utslippskutt. Solkraft kan bygges ut raskt, nær forbruket og i kombinasjon med eksisterende infrastruktur, og bidrar til økt forsyningssikkerhet og redusert behov for nettutbygging. Norge har et betydelig uutnyttet potensial både på bygg og i form av bakkemonterte anlegg.

Norge må satse mer på lokal solkraftproduksjon

Takflater, fasader, parkeringsplasser, støyskjermer, deponier og andre grå arealer representerer et stort potensial for ny kraftproduksjon med begrensede arealkonflikter. Myndighetene må legge til rette for at dette potensialet tas i bruk.

Flere næringsbygg bør produsere egen strøm

Fornybar Norge mener det bør innføres krav om solceller på nye yrkesbygg og ved større rehabiliteringer av bygg over 500 kvadratmeter, der dette er teknisk og økonomisk forsvarlig. Slik kan eksisterende bygningsmasse produsere mer fornybar kraft uten å beslaglegge nye arealer.

Det må etableres en støtteordning for sol på næringsbygg og grå arealer

Mange prosjekter er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men blir ikke realisert på grunn av høye investeringskostnader og lange tilbakebetalingstider. Fornybar Norge mener det bør etableres et konkurransebasert støtteprogram der prosjektene konkurrerer om lavest støttebehov i en auksjonsmodell – det utløser mest mulig kraftproduksjon for hver offentlig krone.

Regelverket må stimulere til energideling

Virksomheter som investerer i lokal kraftproduksjon bør kunne dele strøm, lagring og fleksibilitet med andre virksomheter i samme område. Delingsordningen for næringsområder må videreutvikles slik at flere kan samarbeide om lokal energiproduksjon og energibruk.

Solkraft må sees i sammenheng med energilagring og fleksibilitet

Solkraft, batterier og fleksibilitetsløsninger er gjensidig forsterkende teknologier. Rammevilkårene bør utformes slik at flere prosjekter kan kombinere lokal kraftproduksjon med lagring og fleksibilitet. Det styrker kraftsystemet og reduserer belastningen på strømnettet.

Bakkemontert solkraft må få en tydelig rolle i norsk energipolitikk

Bakkemonterte solkraftanlegg kan levere betydelige mengder ny kraft raskt og i ulike deler av landet. Kraftbehovet må tillegges større vekt i arealforvaltning og konsesjonsprosesser enn i dag, og solkraft må vurderes på linje med annen kraftutbygging når Norge skal dekke fremtidens energibehov.

Norge må legge til rette for sambruk av arealer

Fornybar Norge støtter løsninger som kombinerer kraftproduksjon med annen arealbruk. Særlig gjelder dette agriPV, hvor landbruk og solkraft kombineres på samme areal – slik kan vi produsere både mat og energi samtidig.

Vertskommuner må få del i verdiskapingen

Kommuner som legger til rette for ny kraftproduksjon bør få en andel av verdiskapingen. Fornybar Norge mener det bør etableres en produksjonsavgift for bakkemontert solkraft etter samme prinsipp som for andre kraftteknologier, med fradrag i statlig skatt. Det styrker kommunenes insentiver til å legge til rette for ny fornybar energiproduksjon.

Det trengs mer kunnskap om solkraft

Kommuner, regionale myndigheter og statlige etater møter stadig flere solkraftprosjekter. Fornybar Norge mener det bør etableres et nasjonalt kompetansesenter for solkraft som samler forskning, erfaringer og kunnskap om teknologi, naturhensyn, arealforvaltning og samfunnsvirkninger.

Sist oppdatert: august 2026

Nøkkeltall om solkraft i Norge

Ved utgangen av 2025 var det installert om lag 918 MW solkraft i Norge, fordelt på over 32 000 anlegg – i hovedsak på bygg i befolkningstette områder. Med videre utbygging passerer Norge 1 GW i løpet av 2026. Utbyggingstakten toppet seg i 2023 og er siden mer enn halvert, med størst nedgang for mindre anlegg, mens større næringsanlegg holder aktiviteten bedre oppe.

Norge har et politisk mål om 8 TWh solkraft innen 2030, som tilsvarer om lag 10 GW installert kapasitet. Både analyser fra NVE og solbransjens veikart peker på at et mer sannsynlig nivå er rundt 2 TWh – en fjerdedel av målet. Gapet skyldes fallende utbyggingstakt, svekket lønnsomhet og usikre rammebetingelser.

Solkraft i Norge – kort fortalt

  • Om lag 918 MW installert solkraft ved utgangen av 2025, fordelt på over 32 000 anlegg – Norge passerer 1 GW i løpet av 2026.
  • Politisk mål om 8 TWh solkraft innen 2030 – men Norge ligger an til rundt 2 TWh, en fjerdedel av målet.
  • Anlegg over 10 MW krever konsesjon fra NVE; mindre anlegg behandles av kommunene.
  • Per juli 2026 er det gitt 17 konsesjoner for bakkemonterte solkraftverk, men bare et fåtall anlegg er bygget.

Les mer om solenergi på bransjesiden vår, eller se alt Fornybar Norge mener.

Sist oppdatert: august 2026