Overnasjonalitet i EUs tredje energimarkedspakke

Publisert

EU symbolet og en klubbe. Foto

Foto: Ireneusz Skorupa.

Stortinget skal godkjenne innlemmelsen av EUs regelverk for energimarkedet i norsk rett med nødvendige tilpasninger under EØS-avtalen. Som en del av gjennomføringen får EFTAs overvåkingsorgan ESA økt myndighet på området.

Hvem får myndighet?

Gjennomføringen av regelverket i EUs tredje energimarkedspakke fra 2009 med tilhørende EØS-tilpasninger innebærer at EFTAs overvåkingsorgan ESA gis økt myndighet til å treffe vedtak på energiområdet. Formålet er å sikre effektiv forsyningssikkerhet i Europa på tvers av landegrenser. Dette vil få økende betydning i fremtiden når en økende del av kraftproduksjonen kommer fra væravhengige kilder som sol og vind. ESA rolle som uavhengig organ og kontrollør av gjennomføring og etterlevelse av EØS-avtalen blir ikke endret. EFTA-domstolen kan som ellers prøve gyldigheten av vedtakene og får heller ikke endret sin rolle.

EUs energibyrå ACER og EU kommisjonen får ikke overnasjonal myndighet overfor Norge. ESA skal imidlertid basere sine vedtak på et ikke-bindende utkast fra ACER. En underliggende forutsetning for å sikre harmonisering i det indre energimarked er at ESA kort tid etter mottak av utkast fra ACER treffer et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak, men vurderingen av dette tilligger formelt ESA. Ved uenighet forelegges saken for EØS-komiteen for tvisteløsning.

Denne såkalte "topillar-modellen" under EØS-avtalen er også brukt på andre områder slik som for vedtak under klimakvotesystemet ETS og på finansområdet.

Hvilken myndighet får ESA?

Etter ACER-forordningen får ESA myndighet til å treffe vedtak på tre områder, jf. artiklene 7, 8 og 9 i forordningen om ACER. Disse vedtakene vil eventuelt rette seg mot offentlige myndigheter på området (Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)) og ikke mot private rettssubjekter. Felles for vedtakene er at de kan treffes på områder som gjelder flere lands myndigheter når de ikke blir enige innen seks måneder, eller hvor de i felleskap anmoder om vedtak om:

  • Tekniske spørsmål etter artikkel 7
  • Vilkår og forhold for tilgang til eller operasjonell sikkerhet ved grensekryssende infrastruktur etter artikkel 8
  • Behandling av søknad om unntak fra krav for nye utlandsforbindelser etter artikkel 9

I tillegg får ESA i enkelte situasjoner etter artiklene 3, 15 og 20 i grensehandelsforordningen myndighet til å treffe vedtak om innhenting av informasjon. Slike vedtak kan rettes mot foretak i energisektoren, systemansvarlige nettselskaper eller andre foretak som ivaretar produksjons- eller forsyningsoppgaver. Vedtakene kan sanksjoneres med bøter ved manglende oppfyllelse. Formålet er å ivareta forsyningssikkerheten på tvers av landegrenser.

Hvor inngripende er myndigheten ESA får?

Myndigheten som ESA får gjelder altså spørsmål av teknisk karakter, og spørsmål som gjelder effektiv utnyttelse av mellomlandsforbindelser dersom nasjonale myndigheter ikke blir enige innen seks måneder. I tillegg får ESA myndighet til å innhente informasjon fra private aktører.

Justisdepartementets lovavdeling har vurdert spørsmålet om myndighetsoverføring i forhold til Grunnloven. De har kommet til at ESAs myndighet til å treffe vedtak om tekniske forhold og effektiv utnyttelse av infrastruktur rettet mot NVE ikke innebærer myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Vedtakene har ikke rettslig virkning internt i Norge, og NVE må vurdere oppfølgingen.

Lovavdelingen har kommet til at myndigheten til å innhente informasjon fra private aktører er å anse som "lite inngripende" myndighetsoverføring i samsvar med Grunnloven § 26.

Denne "lite inngripende" myndighetsavståelsen til ESA er avveid mot de betydelige fordelene ved overnasjonale vedtak for å sikre effektiv forsyningssikkerhet gjennom velfungerende integrerte europeiske markeder.

Hvor kan jeg lese mer om dette?

Prop 4 S (2017-2018) inneholder mer informasjon, les den her.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: