Viktig delseier for fornybarnæringen

Publisert

Administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Marie Haga på scenen  under Fornybar Norge sin Årskonferanse i 2023 i Bergen.

Foto: Fornybar Norge

Innføring av grunnrenteskatt for vindkraft blir utsatt til 2024. Regjeringen har lyttet til innspill fra næringen, industrien og fagbevegelsen og vil gjøre endringer i forslaget og fremme en egen sak for Stortinget i løpet av høsten.

I lys av blant annet innspill fra høringen, tar regjeringen nå sikte på å fremme forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft for Stortinget i løpet av høstsesjonen 2023, med virkning fra inntektsåret 2024, skriver Finansdepartementet i en pressemelding i dag.

– Det er sjelden vi roser regjeringen for en utsettelse, men i dette tilfellet var det faktisk viktig. Forslaget om ny grunnrenteskatt for vindkraft må endres for ikke å ramme helt nødvendige investeringer i fornybar energi. Nå må vi anta at regjeringen legger frem en egen sak for Stortinget, med sikte på et bredt og varig kompromiss, sier leder Åslaug Haga i Fornybar Norge.

– Dette gir grunnlag for et bredt politisk forlik som kan stå seg over tid, og som både ivaretar behovet for inntekter til statskassa, mer fornybar energi og investortillit. Regjeringen har fått gode forslag til endringer av skatten fra industrien, fagbevegelsen og fornybarnæringen. Disse innspillene må stå sentralt i den videre behandlingen. Mer fornybar energi er viktig for klima, arbeidsplasser og lavere strømpriser, sier Haga.

Gjennom høringsprosessen er det kommet frem at innretningen på skatteforslaget vil ha svært alvorlige konsekvenser for vindkraft på land. Hovedproblemet er at forslaget legger spotpris til grunn for skatteberegningen, mens over halvparten av dagens vindkraftproduksjon selges til industrien gjennom langsiktige kraftavtaler. Dette er avtaler som ofte har lavere pris enn spotpris.

– Regjeringens skatteforslag vil i verste fall føre til at vindkraftverk går konkurs. Da bortfaller langsiktige kraftavtaler som er fremforhandlet med industrien, eller de må reforhandles til høyere pris. Det vil få store konsekvenser for norske industribedrifter. I tillegg vil forslaget skremme bort sårt trengte investorer fra Norge, noe vi allerede ser eksempler på. Da blir det i praksis umulig å få bygget ut de 40 TWh med ny kraftproduksjon som Energikommisjonen sier vi trenger, påpeker Haga.

Det er bred enighet om at kraftforbruket i Norge vil øke. Samtidig har investeringene i fornybar energi falt de siste fem årene. Konsekvensen er at Norge styrer mot et kraftunderskudd fra 2027. Landbasert vindkraft er den raskeste og rimeligste kilden til mer fornybar energi i Norge.

– Det er svært positivt at regjeringen har lyttet til både fornybarnæringen og sine egne politikere på Stortinget. I stedet for at den nye vindkraftskatten gjøres opp på bakrommet med SV som en del av revidert budsjett, kan vi nå få en åpen behandling i Stortinget. Det øker mulighetene for et bredt kompromiss med stabile og langsiktige skattevilkår som også kan overleve nye regjeringer, sier Haga.

Fornybar Norge har foreslått følgende endringer i regjeringens skatteforslag: 

  • Den faktisk, oppnådde prisen i kraftsalgsavtaler må legges til grunn i skatteberegningen.
  • Skatten må være en ren kontantstrømskatt med årlig utbetaling av negativ beregnet skatt.
  • Naturressursskatten må som produksjonsavgiften gå uavkortet til vertskommunen, og ikke fordeles ut over kommunesektoren.
  • Innslagspunktet heves fra den foreslåtte grensen på 1 MW til 10 MW.
  • Unnta eksisterende vindkraftverk fra kontantstrømskatten. Alternativt må staten "kjøpe" sin andel i vindkraften til dagens verdi i anleggene.
Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: