Panelet som kommenterte CICEROs forskningsprosjekt REMIX på et frokostseminar i Oslo. Fra venstre: Auke Lont i Statnett, Per Sanderud i NVE, Knut Kroepelien i Energi Norge og Jon Vatnaland i Statkraft. Foto: Monica Bjermeland/CICERO.
EUs fornybarmål for 2030 går bort fra å være landspesifikke og over til å bli et felles mål for hele unionen. Nasjonal fornybarpolitikk legges om i mange land, og det er uklart hvilke konsekvenser dette får for Norge.
EUs 2030-mål for klima, fornybar og energieffektivisering skal gjennomføres i den såkalte Vinterpakken, som er et omfattende forslag til nytt regelverk for energimarkedet i Europa. Nå er det mange som spør i hvilken grad Norge skal bidra til å nå disse målene.
– EUs fornybarmål er fortsatt ukjent terreng, og vi er ikke sikre på hvilken tilnærming energiministeren og regjeringen vil ta. Men det at Norge ikke skal bidra på et eller annet vis, er nokså utenkelig i et indre marked, sier direktør for marked og kunder Knut Kroepelien i Energi Norge.
Temaet ble nylig diskutert på et frokostmøte i Oslo hvor forskningsprosjektet REMIX, ledet av CICERO, ble presentert. I forskningen har det blitt undersøkt hvorfor ulike land velger ulike strategier på fornybarområdet.
– Vi har fått bedre innsikt i fornybarpolitikken i landene rundt oss og belyst erfaringene med ulike virkemidler. Elsertifikatsystemet viser seg å ha vært kostnadseffektivt og stabilt sammenliknet med mange andre land.
Les også: Elsertifikatordningen gir økt produksjon av fornybar strøm
Kroepelien deltok i et panel under seminaret for å kommentere CICEROs forskning og stiller seg positiv til resultatene.
– Vi skal gjøre Norge fornybart og fullelektrisk, og således bidra i Europa, men vi kan best bidra på andre måter enn for eksempel Bulgaria og Polen skal gjøre. Mellomlandsforbindelser og elektrifisering av transport er nøkkelpunkter.
Kroepelien påpeker også at utfordringen nå er å holde fornybarnæringen og særlig vannkraften konkurransedyktig. Energi Norge mener problemet i dagens marked har vært at høye fornybarmål har blitt fulgt av virkemidler, som sammen med kapasitetsmarkeder, har bidratt til å låse inne fossil overkapasitet i det europeiske kraftsystemet.
– Problemet i dag er at vi ikke får faset ut den fossile overkapasiteten vi har i markedet. Karbonprisen i kvotehandelssystemet er avgjørende og det er det viktig å ta inn over seg, også for norsk miljøbevegelse, avslutter Kroepelien.
