Mandag 28. april mistet 55 millioner mennesker strømmen i det største strømbruddet i Spanias historie. Først tirsdag morgen var strømmen tilbake hos alle kundene.
Årsaken til strømbruddet er foreløpig ikke kjent. Det spekuleres på om den store økningen i fornybar energi har gjort strømforsyningen mer ustabil. Dette avvises av spanske myndigheter.
– Det massive strømbruddet i Spania og Portugal viser hvor sårbare moderne samfunn er når strømmen blir borte, og hvor viktig det er å ha god beredskap for slike hendelser, sier Kristin H. Lind, direktør for strømnett og beredskap i Fornybar Norge.
Eksperter avviser at høy produksjon av vind- og solkraft kan ha vært den direkte årsaken til strømbruddet, blant annet fordi det var langt mer fornybar energi i systemet dagene før. Samtidig pekes det på behov for et sterkere strømnett og mer energilagring for å håndtere svingningene.
Det er også klart at strømbruddet ikke skyldtes atmosfæriske forhold, hacking eller sabotasje. Det nasjonale nettselskapet melder imidlertid om sterke svingninger i strømflyten. Dette kan føre til overbelastning på strømlinjene og automatisk utkobling av strømforsyningen.
Høy beredskap ved feil og uhell
– Før vi vet hva som var årsaken til strømbruddet, vil vi ikke spekulere på om dette kan skje i Norge. Det vi kan si er at det norske kraftsystemet er robust og har svært høy beredskap, sier Lind, og viser til følgende:
- Norge har 1800 kraftverk over hele landet, og en leveringssikkerhet i strømnettet på 99,99 prosent.
- De mest befolkede områdene forsynes av flere linjer, slik at det skal mye til for at mange mister strømmen samtidig over lang tid.
- Over 10 000 ansatte i nettselskaper og entreprenørbedrifter sørger for vedlikehold av strømnettet og høy beredskap ved ekstremvær, feil og uhell.
- I Norge kommer 90 prosent av strømmen fra vannkraft, hvor mye av produksjonen raskt kan styres etter behovet. Vannkraften samspiller svært godt med vind- og solkraft.
Halvparten dårlig forberedt på krise
Bare halvparten av befolkningen mener de er godt forberedt på en krisesituasjon, når det gjelder elektrisitet og oppvarming. Hver tredje husholdning har ikke alternativ oppvarming om strømmen forsvinner. Og folk i byene er langt dårligere forberedt enn i distriktene. Det viser en undersøkelse gjennomført av Norstat for Fornybar Norge i mars 2025.
Kristin Lind oppfordrer folk til å følge myndighetenes anbefaling om å kunne klare seg uten strøm i én uke.
– Det betyr at de må ha stearinlys, lommelykt og radio med batterier tilgjengelig, samt fulle batteripakker for lading av mobiltelefon. Om de ikke har mulighet for alternativ oppvarming i vinterhalvåret, bør de avtale med naboer, familier eller venner som kan fungere som "beredskapshjem".
Fornybar Norge etterlyser også et nasjonalt løft for fjernvarme i byene. Det vil gjøre oss mindre sårbare ved langvarige strømbrudd vinterstid. Her ligger Sverige og Danmark langt foran oss.
– Vi avventer granskingen av strømbruddet i Spania. Uavhengig av årsak, er det stort behov for raskere utbygging av strømnettet. Det gjelder både Europa og Norge, avslutter Lind.
I fjor opplevde hver strømkunde i gjennomsnitt 1,7 strømbrudd med varighet over tre minutter. De kundene som opplevde langvarige strømbrudd, var i snitt uten strøm i tre og en halv time, ifølge tall fra NVE.