Björkhöjden vindpark i Sverige har 270 MW innstallert.
Norge havnet på jumboplass i kraftutbygging i 2023, sammenliknet med våre nordiske naboland. Den lave aktiviteten kan føre til at vi på sikt blir avhengige av kraftimport.
Ferske tall fra NVE viser at Norge i fjor ferdigstilte 493 MW ny kraftproduksjon – hvorav 60 prosent var ny solkraft. Dette innebærer en produksjonsøkning på 0,85 TWh – tilsvarende en halv prosent av Norges normalårsproduksjon på 158 TWh (milliarder kilowattimer).
– Tallene viser en svært bekymringsverdig utvikling for Norge. Kraftforbruket er økende, mens kraftproduksjonen står nesten på stedet hvil. Dette står i sterk kontrast til våre nordiske naboer som driver en langt mer offensiv energipolitikk, sier Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge.
Mens kapasiteten i Norge i fjor økte med 493 MW, økte den med 3432 MW i Sverige, 1601 MW i Finland og 582 MW i Danmark. Den norske utbyggingen har falt år for år siden 2020, og investeringene i ny kraftproduksjon har ikke vært lavere siden SSB begynte å føre statistikk over dette i 2006.
– Prognoser fra NVE og Statnett viser at kraftoverskuddet vårt er i ferd med å forsvinne. Om vi ikke får fart på utbygging og energieffektivisering, kan vi bli avhengige av kraftimport i normalår. Det vil gjøre oss enda med sårbare for prissvingningene i Europa. Dyrere kraft vil true både klimatiltak og arbeidsplasser i industrien, advarer Haga.
Hun oppfordrer til å lære av våre nordiske naboer:
– Svenske, danske og finske politikere har i mye større grad lagt til rette for en vellykket energiomstilling. I Norge har vi hatt stor usikkerhet om skattevilkår, samt langtrukne prosesser, på toppen av folkelig og politisk motstand mot utbygging, sier Haga.
Danskene har en mer systematisk tilnærming, med handlingsplaner, konkrete mål for energiutbygging og tilhørende tiltak for å nå dem. De har definerte områder der myndighetene skal behandle konsesjoner på svært kort tid. I Sverige er det et mer gunstig skatteregime som skaper insentiver for investeringer. I alle de tre andre landene regnes rammevilkårene som mer stabile enn i Norge.
– Så må det sies at politikerne våre har tatt noen steg i riktig retning i det siste. Med fjernet høyprisavgift og en greit landet vindkraftskatt, har vi fått mer akseptable og forutsigbare rammevilkår. Det har ført til at flere selskaper den siste tiden har varslet større investeringer i fornybar energi. Enda bedre politikk vil gi enda flere investeringer, sier Haga.
Haga foreslår en tverrpolitisk parlamentarikerkommisjon som kan sette seg ned og bli enige om energipolitikken fremover, slik Sverige gjorde for en del år siden.
– Det vi trenger er at politikerne staker ut en felles kurs for landets energi- og klimapolitikk. Vi må ha godt forankret politikk som gir insentiver for mer kraft- og nettutbygging. Egentlig kan de bare gjøre som deres forgjengere gjorde med olja: Løft energiomstillingen over partipolitikken, og sørg for et skattesystem som gir staten store inntekter samtidig som det er gunstig å bygge ut. Kombinert med raskere konsesjonsprosesser, vil det ha en betydelig virkning på landets omstilling, avslutter Haga.
