Foto: Aerophoto
Fornybar Norge støtter regjeringens forslag om å utvide industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft. Unntaket kan forbedre kraftforedlende industris tilgang på prissikringsmuligheter.
Som hovedregel skal grunnrenteskatt for vannkraft beregnes på basis av spotpriser, men noen unntak for langsiktige kontrakter. I et høringsnotat foreslår regjeringen å utvide unntaket for kraftforedlende industri fra minimum avtaleperiode på syv år til tre år. Fornybar Norge støtter denne utvidelsen, men peker også på viktigheten av at effekten på andre sikringsmuligheter slik som det finansielle markedet vurderes nøye i slike tilfeller.
– Det er et viktig prinsipp at grunnrenteskatt skal beregnes på basis av faktiske inntekter. Dette forslaget er et steg i denne retningen og vil gi vannkraftprodusenter mulighet til å tilby kraftkrevende industri kontrakter av samme varighet som til andre bedrifter. Vi legger til grunn at denne endringen ikke vil ha betydelige negative virkninger for det finansielle markedet, men det er alltid en viktig vurdering å ta, sier Bård Standal, direktør for strategi og marked i Fornybar Norge.
I Europa og EU pågår et stort arbeid for å bygge ned barrierer for langsiktige kraftkjøpsavtaler (s.k. «PPAer»). Slike avtaler er viktige for å rulle ut teknologier som vind og sol og gir bidrar til konkurransedyktige og forutsigbare priser til konsumenter. I høringssvaret peker Fornybar Norge også på at skattesystemet ikke må bli en barriere for kraftkjøpsavtaler for vind og eventuelt solkraft, samtidig som det er viktig at skattesystemet ikke gir insentiver som undergraver fungerende kraftmarkeder.
– Dersom regjeringen innfører grunnrenteskatt for vindkraft må den beregnes på basis av faktiske inntekter når disse stammer fra kraftkjøpsavtaler med andre enn nærstående. Vind- og solkraft vil ofte ha sterke behov for langsiktige kontrakter før byggestart som del av finansiering, sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør for produksjon og bærekraft i Fornybar Norge.
