EU-Kommisjonen har jobbet med et lovforoslag om endringer i markedsdesignet. Fornybar Norge har i hele denne perioden jobbet opp mot våre nordiske og europeiske foreninger Eurlectric og Nordenergi for å påvirke dette i størst mulig grad.
EU har siden i fjor sommer jobbet med å gjøre endringer i energimarkedene med sikte på lavere og mer stabile priser for sluttbrukere. EU-Kommisjonens president Ursula Von Der Leyen uttalte i juni 2022 at EU skal reformere energimarkedene og koble sammenhengen mellom gass- og elektrisitetspris fra hverandre. Dette ble starten for en lang rekke med spekulasjoner og forslag fra forskjellige medlemsland, noen som ville endre totalt på marginalprisingen og systemet som vi kjenner det i dag.
Det har derfor en stund vært klart at EU-Kommisjonen har jobbet med et lovforslag som skal innføre endringer i markedsdesignet for elektrisitet. Fornybar Norge har i hele denne perioden jobbet opp mot våre nordiske og europeiske foreninger Eurlectric og Nordenergi for å påvirke dette i størst mulig grad, blant annet gjennom felles nordiske posisjoner i Eurlectrics styre.
Den 14. mars i år kom lovforslaget. Etter mange runder med lekkede utkast og spekulasjoner kom det et relativt moderat forslag, som står for en evolusjon, og ikke en revolusjon. Dette er selvsagt positivt med vårt syn, men det er en rekke konkrete forslag som kan få konsekvenser for oss. Derfor jobber vi nå med de konkrete endringsforslagene. Vi forankrer med medlemmer og jobber videre gjennom Nordenergi og Eurelectric. Vi har også flere møter med beslutningstakere, i felleskap med våre nordiske partnere.
Når forslaget fra Kommisjonen nå ligger på bordet kan den ordinære lovgivningsprosessen gå sin gang. Dette innebærer at Rådet og Europaparlamentet er likeverdige beslutningstakere. Saken blir derfor sendt samtidig til Rådet og Parlamentet for behandling hver for seg. I denne prosessen skal hver institusjon vedta sine posisjoner, som deretter blir gjenstand for forhandlinger dem imellom, med EU-Kommisjonen som megler. Den siste delen kalles triolog, og her skal det bli det en endelig enighet om lovforslaget, som da blir vedtatt. Om det ikke oppnås enighet på tre forsøk faller lovforslaget.
Rådet har nå saken til behandling på arbeidsgruppenivå, hvilket betyr at eksperter fra medlemslandenes regjeringer jobber fram posisjoner. Når posisjonene er mer klare, kommer det til ambassadørnivå så gjøre tekniske og politiske vurderinger og til slutt blir det sendt til ministerne for å vedta Rådets forhandlingsposisjon. Rådets endelige forhandlingsposisjon kommer etter Parlamentets, men de kan i noen tilfeller vedta en "general appraoch", som sender signaler til Parlamentet.
Arbeidet er godt i gang, og Sverige har formannskapet i Rådet. De ønsker en general approach på Energiministermøtet i juni. På generell basis er Rådet et mer lukket organ enn Europaparlamentet, og det er vanskeligere for utenforland som Norge å komme på innsiden, siden vi ikke har noen betydning for stemmevekten. Men vi jobber også her gjennom de nordiske posisjonene slik at vi får en innflytelse på behandlingen i fra de nordiske landene. Når det gjelder posisjonene kan vi generelt si at nord-europeiske land er mest interessert i markedsorienterte løsninger, mens lenger sør er det mer interesse for sentraliserte løsninger, og dette gjelder også denne saken. Spania er en av de som ønsker mer sentralisert styring, og de overtar formannskapet i juli 2023.
Parlamentet får saken til behandling på samme tid som Rådet. Da blir saken tildelt komiteer, hvor en komite blir gitt en lederrolle, mens andre komiteer kan få ansvar for deler av komiteen, for eksempel vil miljøkomiteen (ENVI) ha ansvar for naturvern i saker som omhandler fornybar energi, men industri- og energikomiteen har ansvaret for det energirelaterte. Alle komiteer kan også gi sine opinions om lovforslagene, men det er rådgivende foran plenumsavstemmingen. I denne saken har ITRE alt ansvar for filen, og IMCO skal gi en opinion.
Saksordfører tildeles basert på et poengsystem, hvor partigruppene blir tildelt poeng etter størrelse, og kan bruke disse på ulike saker. Dette er et uformelt system som brukes for at alle partigrupper skal få saksordfører i enkelte saker, og ikke alle tilfalle de største partigruppene, som er de konservative (EPP) og sosialdemokratene (S & D). I denne saken fikk S & D saksordfører, og de ble internt enige om å tildele saken til Nicolas Gonzales Casares fra Spania. I tillegg utnevner de andre partigruppene egne skyggesaksordførere, som har ansvaret for å koordinere med saksordføreren. Målet er å få enighet før avstemning i plenum.
Saksordførerens første oppgave er å lage en rapport, som skal til avstemning i komiteen. Samtidig lager også skyggeordførerne såkalte skyggerapporter fra sine partigrupper. Rapporten til Casares skal foreligge 12. mai. Samtidig kan alle parlamentarikerne formelt foreslå endringer til denne teksten, og her er det satt en frist til 22. mai. Disse fristene er usedvanlig korte, og er et minimum av hva som er akseptabelt. Vi har laget noen endringsforslag allerede, og må se de i sammenheng med rapporten som kommer 12. mai.
Når fristen for å komme med endringsforslag har utløpt vil Casares samarbeide med de andre partigruppene for å få kompromisser på alle endringsforslagene, med mål om at de går gjennom komitebehandling. Komiteen skal behandle alle disse forslagene 19. juli. Rapporten med de endringsforslagene som har fått flertall utgjør da komiteens innstilling. Denne skal til plenumsbehandling i Strasbourg, og det forventes i september. I Plenum stemmer alle parlamentarikere, og det åpnes igjen for endringsforslag som stemmes over i plenum. Vedtaket i Strasbourg danner grunnlaget for forhandlinger med Rådet.
Les mer om prosessen i Parlamentet
Når Rådet har mottatt Parlamentets vedtak gjør det også et vedtak for å starte forhandlinger. Forhandlingene gjøres mellom noen utvalgte aktører i Rådet og Parlamentet og EU-Kommisjonen har en meglerrolle. Det er derfor viktig å svare på høringene fra EU-Kommisjonen, og det har Fornybar Norge gjort. I prinsippet kan forhandlingene sendes tilbake for vedtak i Rådet og Parlamentet og avvises tre ganger før lovforslaget faller i sin helhet. I praksis blir de som regel enig etter en (lang) forhandlingsrunde.
Når et flertall i Rådet og Parlamentet har akseptert forhandlingsresultatet har EU vedtatt lovendringene., noe vi forventer tidligst desember 2023 og senest april 2024. I dette tilfellet er flere lover som blir berørt, og flere er i utgangspunktet EØS-relevante. Det er foreslått endringer i Elektrisitetsforordningen, Elmarkedsdirektivet, ACER-forordningen og REMIT (Regulation on Wholesale Energy Market Integrity and Transparency). REMIT-forslagene går gjennom en egen og lik prosess, som skjer parallelt med den andre filen.
Etter dette blir det en lang prosess i EFTA-systemet før vi formelt godkjenner og implementerer lovverket gjennom Stortinget i Norge. Når det gjelder markedsregelverk er det helt avgjørende at Norge får samme rammevilkår. Derfor må det skje tilpasninger på norsk side relativt raskt.
