Over halvparten av havvindutbyggingen kan bli utsatt på ubestemt tid. Det gjør at Norge kan gå glipp av 11 TWh ny kraftproduksjon. Dette kan føre til fortsatt høye strømpriser og at norske utbyggere og leverandører havner bakpå i havvindkappløpet.
Først valgte regjeringen å dele prosjektet på Sørlige Nordsjø II i to faser, slik at bygging av 1500 MW bunnfast havvind ble utsatt inntil videre. Nå foreslår regjeringen å utsette opptil 1000 MW på Utsira Nord i tillegg. Det vil redusere Norges tilgang på ny kraft rundt 2030.
– Konsekvensene kan bli at norske forbrukere må leve med fortsatt høye strømpriser, samtidig som kraftmangel truer både klimatiltak og ny industrisatsing. Færre flytende havvindprosjekter svekker Norges posisjon i det teknologiske kappløpet, sier administrerende direktør Åslaug Haga i Fornybar Norge.
På starten av fjoråret hadde regjeringen en ambisjon om å utlyse 4500 MW havvind på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Hvis 2500 MW nå skyves ut i det blå, kan Norge gå glipp av opptil 11 TWh (milliarder kilowattimer) ny fornybar kraftproduksjon – tilsvarende mer enn hele Oslos strømforbruk. Og det på et tidspunkt da Norge desperat trenger mer kraft.
På Utsira Nord er det tenkt tre flytende havvindprosjekter à 500 MW, til sammen 1500 MW. I tildelingsmodellene regjeringen sendte på høring 6. desember 2022, åpnes det for å støtte bare ett til to prosjekter i første omgang. Dermed skyves ett til to prosjekter ut på ubestemt tid.
– Dette innebærer en vesentlig svekkelse av norsk havvindsatsing fra regjeringens side. Nå risikerer vi at ambisjonene mer enn halveres. Dermed lar vi andre land ta ledelsen i det som skulle bli vårt neste industrieventyr etter oljen, sier Haga.
Det var opprinnelig lagt opp til realisering av 4500 MW havvind på norsk sokkel rundt 2030, som nå justeres ned til 2000 MW. Danmark har til sammenlikning mål om 13 000 MW, Nederland 22 000 MW, Tyskland 30 000 MW og Storbritannia hele 50 000 MW i 2030.
Et nær samlet Storting har tydelig uttrykt at de ønsker en ambisiøs norsk satsing på havvind, og har bedt regjeringen jobbe for tildeling av areal tilsvarende 30 000 MW innen 2040.
Åslaug Haga har to ønsker ved inngangen til havvindåret 2023:
– For det første ønsker jeg meg en løsning som gjør at alle tre prosjekter på Utsira Nord kan realiseres raskt. Dette er i henhold til regjeringens tidligere plan og fullt mulig å realisere innenfor tidsperspektivet. Vi går gjerne i dialog med regjeringen om hvordan det kan gjøres.
– For det andre ønsker jeg meg bred politisk oppslutning om de store linjene i utviklingen av norsk havvind. Vårt felles mål om å realisere lønnsom flytende havvind er noen år unna. Men vi når ikke dette målet dersom vi ikke satser i et omfang som gir industrien konkrete prosjektoppgaver, mobiliserer leverandørene og skaper et aktørmangfold.
Dette krever en langsiktig tilnærming fra regjeringen som gir industrien en planleggingshorisont og ikke minst stabile rammebetingelser. Derfor bør vi få et bredt politisk forlik om hvordan de neste utlysningene skal finansieres.
Les innspill fra Fornybar Norge. Høring av kvalitative kriterier og støtteordning for Utsira Nord
