Nomeland fotografert under flommen på Sørlandet 03.20.2017. Foto: Agder Energi
Klimaendringene fører til mer nedbør og flere tilfeller av styrtregn – også i Norge. Kraftprodusentene bidrar til å begrense flomskader langs vassdragene og følger situasjonen nøye.
Vår og høst er tradisjonelt årstider for store endringer i vannføringer i mange vassdrag. Flomskader er ikke noe nytt fenomen i Norge, det nye er at vi nå også opplever det på andre tider av året.
– Vannkraftprodusentene overvåker værsituasjonen nøye. De forhåndstapper magasinene når det er meldt store nedbørsmengder, for deretter å kunne holde igjen vann i de samme magasinene når styrtregnet setter inn. Slik bidrar de til å dempe flom i vassdragene nedenfor magasinene. Men langt fra alle vassdrag kan reguleres på denne måten, og store nedbørsmengder på kort tid kan skape problemer, sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør før produksjon og bærekraft i Fornybar Norge.
Norge har 900 kraftmagasiner fordelt over hele landet, som forsyner over 1700 vannkraftverk, med unntak av elvekraftverkene som utnytter det vannet som naturlig renner forbi i elvene.
Vannkraftkonstruksjoner er dimensjonert for å motstå en tusenårsflom. Det er etablert gode rutiner for tilsyn og overvåking av anleggene, slik at eventuelle feil og mangler kan avdekkes.
– Kraftprodusentene tilpasser seg klimaendringene, blant annet ved å ta høyde for mer nedbør på kortere tid. Det gjøres løpende vurderinger av flomfare, anleggene overvåkes kontinuerlig og det gjennomføres regelmessige kontroller og beredskapsøvelser. Om nødvendig oppgraderes også anleggene fysisk, forklarer Galaaen.
Fornybar Norge oppfordrer folk til å følge råd fra myndighetene i forbindelse med ekstremværet "Hans". Det frarådes blant annet å oppholde seg i nærheten av eller krysse elver og bekker med stor vannføring, samt båtkjøring i elver hvor det kan flyte trær, rundballer og løse gjenstander.
