Europaparlamentet.
14. mars lanserte EU kommisjonen sitt forslag om reform av EUs kraftmarkedsdesign. I lovforslaget understrekes viktigheten av å bevare dagens markedsmekanisme og effektiv kraftutveksling. Samtidig foreslår Kommisjonen tiltak for å legge til rette for mer langsiktige fastprisavtaler og bedre beskyttelse av forbrukere. Regelverket er EØS-relevant.
Forslaget kommer som en reksjon på de høye og ustabile strømprisene i Europa siden høsten 2021. Prisene for strøm følger ofte prisen på gass, siden strømprisen settes av den siste produksjonsteknologien som må tas i bruk for å dekke forbruket og som i mange tilfeller er gass. Det er dette som omtales som marginalprising i kraftmarkedet. Siden gass er en viktig del av Europas kraftforsyning, ble strømprisene høye da Russland startet sin energikrig mot Europa og kuttet store deler av gassforsyningen. Etter den russiske invasjonen av Ukraina har EU gjort drastiske tiltak for å kutte avhengigheten av russisk gass, blant annet ved å satse enda mer på utbygging av fornybar energi og øke importen av LNG. Reformen av kraftmarkedsdesignet skal bygge videre på prinsippet av å kutte russisk gass, og skal gi verktøy for å sikre lavere og mer forutsigbare kraftpriser til forbrukere.
Mange har vært spente på Kommisjonens forslag. Spesielt har enkelte medlemsland i sør ønsket sterkere inngrep i markedet for å få kontroll på prisene. Dette har Tyskland og flere andre nord-europeiske land advart mot at kan gi uforutsette konsekvenser på lengre sikt. Også Fornybar Norge har vært tydelige på at reformen ikke bør gi for store endringer i et marked som har fungert godt frem til Russlands energikrig. Kommisjonen hadde en kort konsultasjonsrunde hvor alle som ønsket det kunne komme med innspill og forslag for den kommende reformen. Fornybar Norge og Nordenergi (samarbeidet mellom de nordiske bransjeorganisasjonene) sendte inn høringssvar til Kommisjonen.
Kommisjonen understreker at de kortsiktige markedene vi har i dag fungerer godt, og at de vil være viktig også fremover. Det foreslås flere tiltak for å forbedre disse markedene ytterligere, og for å utløse og legge til rette for at forbrukerfleksibilitet kan tas i bruk. Samtidig foreslås det en rekke endringer for å legge til rette for større grad av langsiktige avtaler og for å gi forbrukere bedre beskyttelse mot høye strømpriser. Forslaget skal oppnå tre hovedmål: øke produksjon av fornybar energi, styrke og beskytte EUs strømforbrukere og øke konkurransedyktigheten til EUs industri.
Gjennom mer langsiktige avtaler skal produsentene få den forutsigbarheten de trenger for å kunne investere i ny kraftproduksjon. Forslaget omhandler både markedsbaserte Power Purchase Agreements (PPAs), som er mer langsiktige fastprisavtaler inngått mellom en produsent og en forbruker, og tosidige differansekontrakter, hvor staten har en rolle. EU-kommisjonen foreslår at direkte prisstøtte til nye investeringer innen vind, sol, geotermisk energi, vannkraft uten magasin og kjernekraft, skal være i form av en tosidig differansekontrakt. Tosidige differansekontrakter kan utformes ulikt, men innebærer at kraftprodusenten får en garantert pris, og at eventuelle inntekter som overstiger garantprisen tilbakeføres til staten.
Beskyttelse av forbrukere vil bli viktig i den nye reformen. Kommisjonen understreker at forbrukerne må ha mulighet til å velge hvilken strømavtale de ønsker å inngå, og foreslår at alle forbrukere skal ha rett til å inngå fastprisavtaler så vel som dynamisk kontrakter (spotpris). Kommisjonen ønsker også at forbrukerne får bedre informasjon om de ulike strømavtalene, slik at kundene har større oversikt over de ulike avtalene, og hvilken risiko som er knyttet til disse.
Som et ledd i arbeidet med forbrukervern foreslår Kommisjonen at medlemslandene skal sørger for at strømleverandørene har robuste prissikringsstrategier (for å unngå at de kommer i finansielle vanskeligheter). Kommisjonen ønsker videre å sette fart i utrulling av smarte strømmålere, slik at forbrukere lettere kan kontrollere forbruket av strøm. Videre ønsker Kommisjonen å legge til rette for energideling mellom forbrukere. Kommisjonen har også fokus på større åpenhet i kraftmarkedet, og vil skjerpe regelverket som er utviklet for sikre transparens og åpenhet i dette markedet.
EU-Parlamentet og Rådet skal nå behandle denne saken videre i en ordinær lovgivningsprosess, som er forventet å ta opp mot ett år. Første reaksjon kommer 28. mars, når energiministrene møtes i Brussel. Fornybar Norge vil også fremover følge utviklingen i Brussel tett.
