Tiltakspakke for gass og kraftmarkedsreform i EU

Nyhet, Strømmarked

Publisert

De høye energiprisene har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i Brussel denne høsten, og EUs energiministre har møttes jevnlig for å diskutere ulike tiltak for å adressere energikrisen. 24. november møttes EUs energiministre igjen, og på ministernes bord lå forslag til to nye forordninger: en tiltakspakke for gass og et midlertidig regelverk for å få fart på konsesjonsbehandling og utviklingen av ny fornybar kraftproduksjon.

Tiltakspakke for gassmarkedet  

Russlands struping av gass til Europa har ført til svært høye gasspriser, som igjen smitter over på kraftprisene. EUs energiministre har ved flere anledninger bedt EU-kommisjonen om å foreslå et pristak på gass, men EU-kommisjonen har vegret seg mot å foreslå dette av hensyn til forsyningssikkerhet. Det er bekymring for at en makspris på gass kan føre til økt etterspørsel i en situasjon hvor tilbudet er begrenset, og at deler av den globale LNG-produksjonen vil gå til andre markeder med høyere betalingsvillighet. Da EUs energiministre møttes i slutten av november, hadde de til behandling et forslag til tiltakspakke for gass i form av forslag til ny rådsforordning (lagt frem av EU-kommisjonen 18. oktober). Dette dreier seg om midlertidige krisetiltak, som i utgangspunktet skal vare ett år. Sentralt i forslaget var:  

  • Å etablere en dynamisk priskorridor for EUs referansepris på gass (også omtalt som et "flytende" pristak på gass) 
  • Å utvikle en midlertidig innkjøpsordning for gass innen neste vår for å sikre EU-landene mer fordelaktige priser  
  • Å utvikle en ny referansepris for gass som er mindre knyttet til rørgass, og bedre reflekterer prisen på flytende gass (LNG) som brukes i størstedelen av EU 
Flytende pristak på gass (markedskorrigeringsmekanismen)  

Kommisjonen ønsker ikke et fast pristak på all gass i Europa, men har foreslått en fleksibel mekanisme som kan dempe de verste prisutslagene. I dag er det den nederlandske TTF-børsen som setter referansepris for gasshandel i EU, og EU-kommisjonen har foreslått å sette en stopper for de store svingningene i denne referanseprisen ved å etablere såkalt priskorridor. I det opprinnelige forslaget ble det presisert at dette skulle være et nødtiltak (last resort) for å dempe "urimelig høye priser". Videre ble det presisert at en slik mekanisme ikke skulle sette forsyningssikkerheten i fare, påvirke gassflyten mellom landene eller øke forbruket av gass.

Tidligere denne uken la EU-kommisjonen frem et mer konkret forslag til en slik mekanisme for å dempe de høyeste utslagene av gasspriser. Forslaget fra EU-kommisjonen innebærer at gassprisen fryses dersom månedskontrakter på den nederlandske TTF er høyere enn 275 euro/MWh i to uker. Samtidig må prisen være 58 euro/MWh høyere enn verdensmarkedsprisen for flytende naturgass (LNG) i ti dager. Begge krav må innfri for at mekanismen skal utløses. Energi og klima skriver at kravene er så omfattende at mekanismen ikke ville ha blitt utløst i løpet av det siste året.

Flere av EUs energiministre uttrykte skuffelse over Kommisjonens forslag, og mener at den nivået i mekanismen er alt for høyt. Selv om det var enighet om det prinsipielle innholdet i Kommisjonens foreslåtte tiltakspakke for gass, ble det derfor ikke oppnådd formell enighet om det konkrete lovforslaget og i markedsmekanismen for gass er landene splittet. Et nytt møte for EUs energiministre er berammet til 13. desember, og da vil disse sakene på nytt være på energiministrenes bord.

EU-landene er dypt splittet i synet på pristak. Mens land som Tyskland, Nederland, Østerrike og Finland er svært i mot et pristak på gass av hensyn til forsyningssikkerheten, krever en gruppe på femten EU-land et generelt pristak. 

Tiltakspakken for gass dreier seg om midlertidige krisetiltak, og er hjemlet i EU-traktaten artikkel 122(1), som ikke har sitt motstykke i EØS-avtalen. Beslutninger innen gass vil imidlertid kunne påvirke Norge, selv om dette er et regelverk som ligger utenfor EØS-avtalen.  

Her kan du lese mer om til EU-rådets oppsummering av hovedbudskapene rundt gass. 

Midlertidige regler for å få fart på konsesjonsbehandling og utviklingen av ny fornybar kraftproduksjon      

EUs energiministre ble i går enige om innholdet i forslag til forordning for å få fart på konsesjonsbehandlingen og utviklingen av fornybar kraftproduksjon. De nye reglene vil innebære tidsfrister for konsesjonsbehandlingen av solenergi (tre måneder), utvidelse av eksisterende anlegg for fornybar kraftproduksjon (hovedregel seks måneder, unntaksvis tre måneder) og varmepumper (en måned hvis under 50 MW, tre måneder ellers).

EUs energiministre var enige om at utviklingen av fornybar kraftproduksjon som tungtveiende samfunnsinteresse (overriding public interest), og at prosjektene derfor kan være gjenstand for mindre omfattende konsekvensutredninger. Regelverket vil gjelde i 18 måneder.

Denne nødforordningen kan ses på som en raskere innføring av deler av RePowerEU tiltakene, som i store trekk handler om raskere konsesjonsbehandling. Disse forslagene er til behandling i den ordinære lovgivningsprosessen og ligger for tiden hos Parlamentet. Enkelte land (særlig Tyskland) mener det er viktig å få på plass regelverket før den ordinære prosessen er ferdigstilt, derfor ba de Kommisjonen om dette nødforslaget, som nå blir vedtatt.

Dette midlertidige regelverket er hjemlet i EU-traktaten artikkel 122(1), som ikke har sitt motstykke i EØS-avtalen. Det antas derfor at forslaget ikke vil få virkninger i Norge. Det er ventet at forordningen vil bli formelt vedtatt når EUs energiministre møtes igjen 13. desember. EU-rådets sider med oppsummering av hovedbudskapene er her. 

Det er verdt å merke seg at flere parlamentarikere er misfornøyde med at Kommisjonen og Rådet har gått forbi parlamentet med flere midlertidige nødforordninger den siste tiden, hvor parlamentet ikke har beslutningsmyndighet. Derfor har flere tatt til orde for at Parlamentet skal sette sammen en ny forordning som heter "accelarated permitting", hvor de vil ta ut konsesjonsbehandling som egen lovgivning (ut av fornybardirektivet) og ta inn elementer fra Rådets nødsforordning. Målet vil da være å få rask implementering av hovedtrekkene i regelverket om raskere konsesjonsbehandling, med egne utpekte områder for fornybar energi som ikke krever konsekvensutredning (Renewable Acceleration Areas), fornybar utbygging som tungtveiende samfunnsinteresse (Overriding public interest) og raskere konsesjonsbehandling av alle anlegg (inkludert solenergi, varmepumper og utvidelse av eksisterende anlegg). Det er fortsatt uklart om det blir en egen forordning om dette, eller om det blir en del av den ordinære lovgivningsprosessen i RePowerEU. Neste plenumsmøte i Parlamentet er 13. - 15. desember, og det er ventet at det da blir mer klarhet i dette. Det er usikkert om forslagene om raskere konsesjonsbehandling i parlamentet blir EØS-relevant, dette må vurderes når forslagene er vedtatt.

Arbeidet med kraftmarkedsreform

I tillegg til arbeidet med kortsiktige tiltak, arbeider også EU for mer langsiktige endringer i hvordan kraftmarkedet er innrettet. På politisk nivå er det tidligere tatt til orde for strukturelle endringer. I EU-kommisjonens arbeidsprogram for 2023 står bl.a. følgende: At the same time, our Union must improve its preparedness to better withstand future price volatility, ensure affordable electricity bills and anticipate the deep industrial transformation required for a decarbonised and largely electrified continent by 2050. We will therefore propose a comprehensive reform of the EU electricity market in early 2023, including decoupling the effect of gas prices on electricity prices.  

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål ved hvordan EU-kommisjonen ser for seg å gjøre dette. I et såkalt non-paper som ble lekket tidligere i høst, peker EU-kommisjonen på en slags todeling av markedet med mer utstrakt bruk av langsiktige kontrakter for fornybar kraftproduksjon og teknologier som ikke er prissettende i markedet, samtidig som et effekt kortsiktig kraftmarked for å balansere systemet ivaretas. Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge frem et notat med mer konkrete ideer i midten av desember. Dette vil være på kort høring, og EU-kommisjonen skal deretter legge frem et lovforslag innen utgangen av Q1 2023 som Rådet og EU-parlamentet skal ta stilling til. Energi Norge følger utviklingen på dette området tett, og jobber aktivt sammen med de nordiske bransjeorganisasjonene og Eurelectric for å løfte bransjens innspill og synspunkter.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: 
Profilbilde av