Regjeringens evaluering av kraftsituasjonen parkerer forslag om makspriser og statlig strømleverandør

En energimontør jobber oppe i en kraftmast på et jorde. Foto

Foto: Fredrik Ringe/Lyse

Regjeringen har gjennomført en grundig evaluering av kraftsituasjonen, hvor flere av de ulike forslagene lansert i den offentlige debatten er vurdert. Konklusjonen er klar: Det finnes ingen enkle, kortsiktige tiltak for å løse utfordringene – tvert imot kan noen av forslagene gi uheldige effekter, og i verste fall forverre situasjonen.

Oppsummering
  • Det slås fast at Norge, med sin væravhengige produksjon, har hatt klare fordeler av utenlandsforbindelser. 
  • Begrensning av eksporten på de to nye kablene ville kunne ha dempet prisene (dersom det ikke samtidig hadde effekt på importen), men i motsetning av hva mange tror ville det ikke ha ført til lavere eksport. Eksporten ville heller skjedd gjennom andre forbindelser, og tiltaket ville dermed hatt begrenset effekt på magasinfyllingen. 
  • En makspris i engrosmarkedet vil øke faren for anstrengte kraftsituasjoner, ettersom aktørene ikke får viktige prissignaler som reflekterer den underliggende ressurssituasjonen. 
  • Selv om en makspris på strøm for forbrukerne ville gitt forutsigbare utgifter, vil det redusere insentivene til sparing og effektivisering. Forsyningssikkerheten forventes å påvirkes i mindre grad, men i svært anstrengte kraftsituasjoner kan en makspris øke sannsynligheten for rasjonering. 
  • Forslaget om en statseid kraftleverandør er vurdert i sin helhet. Konklusjonen er at det vil være lite hensiktsmessig med én statlig aktør sett opp mot dagens markedsmessige utfordringer. 
  • Bare to av forslagene til tiltak som er utredet får støtte i evalueringen: Strømstøtte i form av kontantoverføring og tiltak for sikre at vannkraftprodusentene ikke underestimerer prisusikkerheten på for eksempel gass framover (styringsmekanisme).
  • Alt i alt er konklusjonen ikke overraskende at det beste vi nå kan gjøre er å styrke kraftbalansen gjennom en satsing på utbygging av ny fornybar energi og energisparetiltak.

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet har regjeringen gjennomført en evaluering av situasjonen i kraftmarkedet (kap. 9). Her vurderes ulike tiltak for å styrke forsyningssikkerheten og senke strømprisene. Med innspill fra eksterne analyseselskap, NVE og Statnett, utgjør evalueringen et solid kunnskapsgrunnlag om krisen og av hvordan forbrukerne påvirkes av de ekstraordinære prisene.

De eksterne utredningene viser at det ikke finnes enkle, kortsiktige tiltak for å løse dagens situasjon. Tvert imot kan enkelte tiltak som er blitt lansert i det offentlige ordskiftet, gjøre situasjonen verre, sier direktør for marked, kunder og elektrifisering, Toini Løvseth.  

Virkninger av eksport og utenlandsforbindelser  

I statsbudsjettet vises det til at Norge, med en væravhengig produksjon og et temperaturavhengig forbruk, har hatt klare fordeler av tilknytning til andre lands kraftsystemer. Overføringsforbindelsene har lagt til rette for at det kan importeres mer i perioder med knapphet i norske vannkraftmagasiner eller i perioder hvor innenlandsk forbruk ikke kan dekkes med den maksimale produksjonskapasiteten om vinteren. Vurderingene og utredningene som er gjennomført det siste året tyder på at de to siste utenlandsforbindelsene har bidratt til en større prispåvirkning i Norge enn forventet, og særlig i de sørlige delene av landet. Dette skyldes de ekstreme prisutslagene vi nå ser i nabolandene.  

NVE har tidligere pekt på at handlingsrommet for eksportbegrensninger basert på pris er svært begrenset. De har sagt at slike begrensninger er lite treffsikre tiltak for å forbedre forsyningssikkerheten, siden det også vil begrense mulighetene for nødvendig import. Funnene støttes av AFRYs analyse. De finner at dersom det var mulig å kun begrense eksporten på de to nye kablene, ikke importen, ville det ha dempet prisene noe. Men en slik “kabelstruping” ville faktisk ha hatt begrenset effekt på eksport og dermed magasinfylling, siden eksporten på andre forbindelser ville økt. Samtidig viser NVEs analyser at det er en klar sammenheng mellom kraftbalansen og kraftprisen i Sør-Norge, og at denne sammenhengen er sterkest i situasjoner med høye priser og stor prisvariasjon i Europa. Dette indikerer at en styrking av den underliggende kraftbalansen i Norge vil kunne bidra til å redusere kraftprisene i Norge i perioder med høye priser i Europa, og at dette derfor vil være det viktigste tiltaket på mellomlang og lang sikt. 

Makspris i ulike former 

Ikke overraskende, gitt alle tidligere utredinger og erfaringer fra andre land, advarer AFRY og Menon mot makspris i engrosmarkedet. Deres samlede vurdering er at en makspris i engrosmarkedet riktig nok vil kunne gi lavere strømpris for forbrukerne på kort sikt. Tiltaket vil til gjengjeld gi betydelige utfordringer knyttet til forsyningssikkerheten i Norge over tid. I en anstrengt ressurssituasjon vil effekten på forsyningssikkerheten blir enda mer utfordrende. 

AFRY og Menon vurderer også forslag om makspris til forbrukerne som lite hensiktsmessige. Selv om dette vil føre til rimelige og forutsigbare utgifter, peker de på at insentivene til strømsparing og energieffektivisering vil reduseres. I svært anstrengte kraftsituasjoner skriver analyseselskapene at en makspris kan øke sannsynligheten for rasjonering.  

Andre tiltak i sluttbrukermarkedet  

Utredningene som er gjort i forbindelse med evalueringen har også sett på en del andre tiltak som er foreslått det siste året, også toprissystem og forslag om etablering av “Statsstrøm”. Heller ikke disse blir ansett som gode og treffsikre virkemidler. 

AFRY og Menon viser til at et toprissystem kan utformes på flere måter, og at dagens strømstønadsordning kan ses på som et toprissystem fordi fritidsboliger og næringskunder ikke er inkludert. Analysemiljøene viser til at toprissystem gir fleksibilitet til å ta hensyn til inntektsfordeling og sosial profil, men er mer krevende å etablere enn makspris. Dette gjelder særlig hvordan normalforbruk skal defineres. 

Selskapene har også vurdert forslaget om en statseid kraftleverandør, og konkluderer med at forslaget i sin helhet er lite hensiktsmessig. De trekker frem at én statlig aktør ikke er løsningen på dagens markedsmessige utfordringer. I tillegg er nytt lovverk under utvikling som skal forbedre det eksisterende systemet, heller enn å lage et helt nytt statlig system. 
Et tiltak AFRY og Menon derimot tror er godt og treffsikkert for å begrense strømprisenes fordelingseffekter, er strømstøtte i form av en kontantoverføring. Dette følger av at tiltaket gir betydelig handlingsrom i innretningen, og har minimale vridningseffekter med hensyn til produsent- og konsumenttilpasningen. Det vil si at det fortsatt vil lønne seg å investere i ny produksjon og å bruke minst mulig strøm. 

– Den eksterne utredningen støtter opp om det som har vært vårt budskap i lang tid. Strømstøtteordningen er god og var et riktig strakstiltak, men nå når denne skal forlenges bør man se på en innretning som gir mer støtte til de som trenger det mest, og som gjør det enda mer lønnsomt å investere i energispareløsninger, sier Løvseth. 

Magasindisponering og ny styringsmekanisme 

Et mye debattert tema gjennom året har vært hvorvidt norske vannkraftprodusenter har disponert magasinene på en god måte, gitt den ekstreme situasjonen som utviklet seg. Dette har SINTEF nå sett på. De bekrefter i evalueringen at kombinasjonen av høye kraftpriser og en forventet normalisering av prisnivået noe lenger frem i tid var den sentrale årsaken til høy produksjon og eksport fra Norge høsten 2021. Men simuleringene tyder også på at markedet gjennom høsten 2021 underestimerte prisusikkerheten framover. Underestimering av prisusikkerheten førte til høyere produksjon enn man ville hatt om man tok høyde for større usikkerhet. Dette tyder ifølge SINTEF på at dagens modellapparat i for liten grad ivaretar andre usikkerheter enn værvariasjoner. Det vil si at det finnes et forbedringspotensial i modellapparatet som kan gi enda bedre analyser i framtiden, selv om det alltid vil være vanskelig å estimere risikoen for hendelser som har lav sannsynlighet for å inntreffe og som har stor innvirkning hvis de inntreffer.  

Regjeringen følger opp dette med tiltak som skal sikre at kraftsystemet har tilstrekkelige reserver som kan tas i bruk om det uventede inntreffer. Det arbeides med å etablere en egen styringsmekanisme som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer, og at eksporten av kraft i slike tilfeller begrenses.  

– Det er naturlig at regjeringen vurderer hva som er en god nok forsyningssikkerhet, og undersøker ulike tiltak som kan implementeres når det er nødvendig av hensyn til en forsvarlig forsyningssikkerhet. Vi tror også at det finnes gode, markedsbaserte løsninger som kan svare ut regjeringens ønske om en styringsmekanisme uten at kostnadene blir for store. For eksempel energi- eller effektgarantier, sier Løvseth.  

Det aller viktigste tiltaket, dog ... 


Energi Norge er enig med regjeringen i at den viktigste langsiktige løsningen på kraftsituasjonen i årene framover er å styrke tilgangen på mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av kraft.  

– Derfor er det ekstra synd at regjeringen har foreslått skatteøkninger som innebærer at store og viktige investeringer i vannkraft legges i skuffen. Dette er investeringer som vi trenger for å styrke effektbalansen, men også for å legge til rette for mer fornybar og uregulerbar kraft fra sol og vind. Det er i tillegg et paradoks at regjeringen har foreslått et høyprisbidrag som vil redusere de sterke incentivene til å spare på vann som ligger i markedet i dag, nettopp for å sikre at produsentene og samfunnets interesser blir like. At dette skjer samtidig som man arbeider med en styringsmekanisme som skal styrke disse incentivene er nesten ubegripelig, sier Løvseth. 

Saken er omtalt i E24: Lovet gjennomgang av strømkrisen: Dette er regjeringens svar.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:
Profilbilde av