Lite sannsynlig at Norge klarer 55 prosent utslippskutt til 2030

Fornybarometeret 2022

Norske klimagassutslipp skal kuttes betydelig de neste åtte årene. Hvis dette skal gjøres med norskprodusert strøm, må tempoet opp både i utbygging av nye vindkraftverk og elektrifiseringen av energiforbruket. De største kuttene må gjøres innen industri, transport og petroleum.

Det viser Fornybarometeret som ble lagt frem av Energi Norge på Arendalsuka.

Verden styrer mot en global oppvarming som er rundt det dobbelte av 1,5 graders-målet i Paris-avtalen. Det haster mer enn noen gang å skalere opp klimaløsninger som gir vesentlige utslippskutt. I Hurdalsplattformen er det satt mål om å kutte 55 % av norske innenlandsutslipp innen 2030.

Dette vil kreve at andelen fornybar energibruk øker fra dagens 52 prosent til 80 prosent. Den samlede fornybarandelen har kun økt med 5,4 prosentpoeng siden 2010.

- Dersom vi legger ned en kjempeinnsats de neste åtte årene, kan vi komme veldig langt mot målet. Samtidig må vi ta vare på energi- og klimasamarbeidet med EU. Dette må til for å komme helt i mål, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

Går altfor sakte

Ifølge foreløpige tall fra SSB ble Norges klimagassutslipp kuttet med 0,3 % fra 2020 til 2021. De siste åtte årene har vi redusert utslippene med 4,5 millioner tonn – de neste åtte må vi kutte 26 millioner tonn, om vi skal nå regjeringens mål.

De største kuttene må skje i transportsektoren – 10,4 millioner tonn. Miljøstiftelsen Zero viste i sin rapport Zero 2030 at dette er mulig.

- Transportsektoren er på mange måter den viktigste sektoren å kutte utslipp i. Norge er på god vei, men enda er det et godt stykke igjen. Vi må sannsynligvis stramme til mer enn i dag, sier Kroepelien.

I tillegg må elektrifisering av sokkelen skje som planlagt, dersom målene om kutt skal nås.

Norge har i dag verdens grønneste industri, og det er særlig de store utslippskuttene i industrien som har gjort at norske utslipp som helhet ikke har gått opp de siste 30 årene. Fremover må utslippene reduseres ytterligere, men dette krever betydelig støtte til blant annet elektrifisering og bruk av biomasse i industriprosesser, som ikke er lønnsomt i dag.

- Slik støtte finnes knapt i virkemiddelapparatet, noe som tyder på lite sammenheng mellom politiske mål og virkemidler. Dersom dette ikke skjer i Norge, vil det skje i andre land – og den norske industriens grønne konkurransefortrinn vil svekkes. CO2-prisen er ikke nok til å oppnå kutt i industrien, sier Kroepelien.

Skal vi få til utslippskutt med norskprodusert strøm, må det bygges ut mer vindkraft på land. Det må gis konsesjoner på et betydelig volum som kan bygges før 2030, mens vi venter på havvind.

- Konsesjonsbehandlingen av stor vannkraft må gå betydelig raskere. I tillegg vil oppgradering og utvidelser av eksisterende vannkraft, satsing på energieffektivisering i bygg og økt utnyttelse av fjernvarme bidra. Samtidig må det investeres stort i strømnettet, slik at strømmen kommer frem til de som trenger den, sier Kroepelien.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: 
Profilbilde Kristian Blindheim