En kunde må vurderes til moden både for å komme inn i en kapasitetskø og for å reservere kapasitet. Når kunden er moden for kapasitetskø, er kunden også moden for å reservere kapasitet. Det er dermed kun nødvendig med én modenhetsvurdering (enten er kunden moden eller ikke).
Figuren under illustrerer når i tilknytningsprosessen kunder kan komme i kapasitetskø og reservere kapasitet dersom tilknytningen krever tiltak. Ved slike tilfeller kan reservasjon tidligst skje ved oppstart av koordinert prosjektutvikling. Dersom tilknytningen er driftsmessig forsvarlig uten tiltak, kan en moden kunde reservere kapasitet allerede etter veiledningsfasen.

Kapasitetskø og modenhetsdato
Modenhetsdato er datoen (og klokkeslett om nødvendig) aktøren har sendt inn tilstrekkelig med informasjon og dokumentasjon for at nettselskapet kan vurdere prosjektet som modent. Modenhetsdatoen fungerer som prosjektets referanse/kølapp i kapasitetskøen. Prosjektets modenhetsdato skal ikke bli påvirket av nettselskapets saksbehandlingstid, og skal sikre at kapasitetskøen blir sortert likt på tvers av nettselskap og nettnivå nasjonalt.
Dersom køplass eller reservasjon blir avbestilt eller kansellert, vil også modenhetsdatoen opphøre. Prosjektet må eventuelt sende inn ny forespørsel om kapasitet og modenhetsvurderes på nytt og få ny modenhetsdato, dersom prosjektet starter opp igjen senere.
Fra køplass til reservasjon
Modenhetsdatoen er kølappen for kapasitetskøen. Dersom det er ledig kapasitet i eksisterende eller planlagt nett kan prosjektet reservere kapasiteten. Dersom det ikke er ledig kapasitet i eksisterende eller planlagt nett, blir prosjektet stående i kapasitetskø frem til et tilstrekkelig nettiltak er besluttet eller kapasitet frigjøres.
Prosjekter må reservere kapasitet på inntil tre nettnivå; lokalt- og regionalt distribusjonsnett og transmisjonsnettet. Prosjekter som faller under et nettnivås definisjon av vanlig forbruk slipper å stå i kapasitetskø på det aktuelle nettnivået, men nettselskapet skal fortsatt modenhetsvurdere forespørselen dersom den er 1 MW eller mer. Nettselskapet kan også kreve modenhetsvurdering av forespørsler under 1 MW dersom det er kapasitetskø i lokalt distribusjonsnett, så lenge krav til likebehandling og objektivitet overholdes.
Ved tildeling av reservasjon skal nettselskapet tydelig informere aktøren bak prosjektet om hvilke rettigheter og forpliktelser som følger reservasjonen for å opprettholde den, enten gjennom en reservasjonsavtale, eller et reservasjonsbrev. Reservasjonen bør beskrive hvilke komponenter eller nettiltak prosjektet reserverer kapasitet i, og om det eventuelt skal være tilknytning med vilkår. Hvert nettselskap har ansvar for reservasjoner i eget nett. Videre må det redegjøres for kravene til tilstrekkelig fremdrift for å opprettholde oppfyllelsen av modenhetskriteriene.
Dersom prosjektet har stått svært lenge i kapasitetskø før det nettselskapet kan tilby reservasjon, vil nettselskapet måtte gjøre en ny vurdering av om prosjektet fortsatt er modent ved inngåelse av reservasjon. Prosjektet må oppdatere modenhetsinformasjonen, inkludert milepælsplanen, med hensyn til forsinkelsen kapasitetskøen har medført. Aktøren bør ikke kunne utnytte denne oppdateringen til å utsette realisering av prosjektet til et vesentlig senere tidspunkt enn forsinkelsen fra kapasitetskøen har medført.
Reservasjon av kapasitet – Ovenfra og ned i nettet
Reservasjon av kapasitet på flere nettnivå følger et ovenfra og ned-prinsipp. Det øverste begrensende nettnivået må reserveres først, før neste nettnivå reserverer. For eksempel:
- Alle forespørsler over 5 MW må først reservere i transmisjonsnettet før regionalt distribusjonsnett, og deretter lokalt distribusjonsnett.
- Forespørsler under 5 MW må først reservere i regionalt distribusjonsnett, deretter det lokale distribusjonsnettet. På grunn av grensen for vanlig forbruk i transmisjonsnettet, trenger ikke forespørsler under 5 MW reservere i transmisjonsnettet.
Dersom et prosjekt får reservert kapasitet på lavere nettnivå før høyere nettnivå er avklart, risikerer nettselskapet å reservere i feil nettiltak, eller holde av kapasitet i eksisterende nett som ikke kan benyttes på mange år fordi øvrige nettnivå må utrede nye nettiltak som tar lang tid. Det vil blokkere for vanlig forbruk som ikke må stå i kapasitetskø.
Prosjektet risikerer at nettkapasiteten på lavere nettnivå blir tatt av vanlig forbruk som ikke må vente på tiltak i øvrige nettnivå. Dette skal nettselskapet ha hensyntatt i sine prognoser, og eventuelt iverksatt nye nett-tiltak på grunn av vekst i alminnelig forsyning. Tiltaket er da ikke kundeutløst. Nettiltak i lavere nettnivå tar også oftest kortere tid å realisere enn de på høyere nettnivå, så konsekvensene er mindre.
Tildeling av "restkapasitet"
I tilfeller hvor ledig kapasitet er mindre enn hva prosjektet først i køen har bestilt, bør nettselskapet tilby denne kapasiteten til prosjektet dersom de trolig kan benytte seg av den. Nettselskapet tar utgangspunkt i kapasiteten som er bestilt og DF-vurdert, og er etter forskrift ikke pliktig å tilby den ledige kapasiteten. Beste praksis oppfordrer likevel til at man gjør det, så lenge det vektlegges at ledig kapasitet blir utnyttet best mulig. Hvis nettselskapet først har tilbudt en aktør kapasiteten og den takker nei, må nettselskapet fortsette bakover i køen for å sikre likebehandling.
Dersom prosjektet kan benytte seg av den ledige restkapasiteten kan det enten:
- Nedjustere bestillingen for å tilsvare ledig kapasitet. Prosjektet må gjennom en ny modenhetsvurdering sannsynliggjøre at det kan benytte seg av den reduserte kapasiteten. Den kan ikke holdes av uten å bli benyttet.
- Dele bestillingen i to separate bestillinger, hvor det gjenværende volumet kan bli stående i kapasitetskø. De må da leveres ny modenhetsinformasjon for begge delprosjektene. Det er prosjektet som har bevisbyrden for at prosjektet kan realiseres i to trinn. Nettselskapet må vurdere om begge delprosjektene får beholde den opprinnelige modenhetsdatoen.
Nettselskapet må vurdere hva som er rasjonelt å tilby og eventuelt akseptere, med tanke på realiseringstid og allerede igangsatte nettforsterkninger for prosjektet fremst i køen.
Det er viktig at en slik optimalisering av kapasitetskøen skjer lokalt på hvert nettnivå, og at prinsippet om å reservere kapasitet ovenfra og ned i nettet overholdes. Statnett skal eksempelvis ikke gi videre ledig kapasitet til prosjekter lenger bak i køen, fordi det ikke er ledig kapasitet i lokalt- eller regionalt distribusjonsnett til nr. 1. Hvis ikke vil det aldri være rasjonelt for en aktør å bekoste investeringer i underliggende nettnivå, da de ikke har en garanti for at kapasiteten er tilgjengelig i overliggende nett når tiltak i underliggende nett er ferdigstilt.
Fra RMEs anbefalinger til forskriftsendringer for raskere nettilknytning:
"… Vi vil også presisere at selv om en stor kunde har fått svar om at det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte forespurt kapasitet, så innebærer det ingen tilknytningsstopp i området. Nettselskapet skal fortsatt tilknytte mindre kunder som det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte, selv om disse kundene er større enn 1 MW."
Køplass og tilknytning på vilkår
Når det ikke er ledig kapasitet kan nettselskapet utrede om det er driftsmessig forsvarlig med tilknytning på vilkår. Køen for eventuell ledig kapasitet på vilkår skal følge rekkefølgen til den ordinære kapasitetskøen, og tilbys etter samme rutiner som ordinær kapasitet. Dersom en aktør ikke kan benytte kapasiteten med vilkår, skal nettselskapet tilby vilkårskapasiteten til neste aktør i køen. Den første aktøren blir stående med samme plass i den ordinære kapasitetskøen.
Dersom et prosjekt i kapasitetskøen takker ja til tilknytning på vilkår, kan de fortsatt beholde sin plass i den ordinære kapasitetskøen i påvente av nettforsterkninger som kan oppheve vilkårene. Det må ikke bestilles på nytt. Når det realiseres ny ordinær nettkapasitet skal nettselskapet følge kapasitetskøen som vanlig. Tilknytning på vilkår påvirker dermed ikke kapasitetskøen for ordinær tilknytning.
Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:

- Christine Kaaløy
- Næringspolitisk rådgiver
- christine.kaaloy@fornybarnorge.no
- 92 25 53 19

- Thea Øverli
- Næringspolitisk rådgiver
- thea.overli@fornybarnorge.no
- 93 46 18 51