Alle som forespør ny eller utvidet tilknytning til nettet over 1 MW må gjennom en modenhetsvurdering for å kunne reservere nettkapasitet eller stille seg i kapasitetskø. Det skal sikre at realiserbare prosjekter får reservere nettkapasitet, slik at de ikke skaper markedsbarrierer for andre prosjekter og at kapasiteten utnyttes rasjonelt.
Modenhetskriteriene under gjelder for forbruk. Fornybar Norge arbeider med utforming av egne kriterier for produskjon. Inntil videre vil veileder/kriterier fra juni 2025 gjelder for produksjon.
For nye eller eksisterende kunder som forespør avtalt effekt over 1 MW, er det krav til at tilknyttende nettselskap skal gjennomføre modenhetsvurdering før reservasjon av nettkapasitet eller plassering i kapasitetskø. Hensikten med modenhetsvurderinger er å sikre at kapasitet i strømnettet tildeles prosjekter som har reell gjennomføringsevne, at realismen i prosjektene vurderes, å forhindre at umodne prosjekter beslaglegger kapasitet på bekostning av andre, samt å unngå at nettselskapene bruker unødig ressurser på umodne prosjekter.
Fornybar Norges beste praksis for modenhetsvurdering innebærer følgende fem modenhetskriterier
Forskrift om nettregulering og energimarked (NEM) §3-4 inneholder sju minimumskriterier som nettselskapene skal vurdere. Beste praksis har slått sammen kriteriene i punkt e) status på relevante tillatelser og avtaler og f), lokalisering, til ett punkt, samt c) tidspunkt for bruk av kapasiteten og d), forpliktende fremdriftsplan, til ett punkt. Beste praksis avslutter med forpliktende fremdriftsplan, da dette skal være en oppsummering av alle relevante milepæler som er belyst i modenhetsinformasjonen og grunnlag for videre oppfølging av prosjektenes modenhet.
I høring av ny forskrift omtalte departementet innhold i de ulike kriteriene. Departementet understrekte at omtalen ikke ga uttømmende føringer for hva nettselskapet konkret skal vurdere innenfor hvert kriterium. Videre presiserte de at nettselskapene kan fastsette ytterligere kriterier for modenhet utover de som er foreslått. Det er imidlertid krav til at kriterier skal være objektive og ikke-diskriminerende, og at de skal være samlet skriftlig og være lett tilgjengelige.
Hensikten med Beste praksis er å konkretisere innholdet i minimumskriteriene i NEM § 3-4, slik at det tydelig fremgår hvilken informasjon som må dokumenteres ved modenhetsvurdering av prosjekter.
Det er aktørens prosjekt som modenhetsvurderes, og modenhetsinformasjonen skal være spesifikt for selve prosjektet. Aktørens gjennomføringsevne for prosjektet vil bli vurdert ut ifra oversendt dokumentasjon, særskilt for modenhetskriterium 4 (finansieringsplan) og 5 (forpliktende fremdriftsplan).
Veiledende vurdering er en grov og vederlagsfri veiledning fra nettselskapet basert på kjent informasjon og enkle analyser. Formålet er å gi kunden overordnet og uforpliktende informasjon om ledig kapasitet, realiseringstid og kostnadsoverslag for ulike kapasitetsbehov før en mer omfattende vurdering av kapasitet i eksisterende og planlagt nett eventuelt igangsettes (etter at prosjektet er vurdert som modent).
Veilende vurdering er primært aktuelt før kunden sender inn modenhetsinformasjon, og kan belyse flere aktuelle problemstillinger for aktøren:
Veiledning om slike forhold kan potensielt avdekke at prosjektet ikke er modent, for eksempel dersom kunden ikke er kan avklare reelt kapasitetsbehov eller lokasjon. Slik innsikt bidrar til å redusere antall søknader på et prematurt stadium og kan dermed spare nettselskapene for ressursbruk til modenhetsvurderinger og detaljerte kapasitetsanalyser av umodne prosjekter.
Ved modenhetsvurdering av prosjekter kan det oppstå behov for mindre avklaringer fra aktøren for at nettselskapet skal vurdere prosjektet som modent. Det kan være uheldig dersom prosjektets modenhetsdato blir forsinket på grunn av nettselskapets saksbehandlingstid, dersom mangelen enkelt kunne vært rettet opp etter en rask tilbakemelding.
I slike tilfeller kan det være greit med rom for pragmatiske løsninger, slik at aktøren kan gi en avklaring uten at modenhetsdatoen påvirkes. Dette forutsetter at informasjonen som må suppleres er minimal, og ikke avgjørende for å vurdere modenheten. Eksempler på en mindre avklaring kan være at det mangler et vedlegg.
Hovedregelen skal være at aktøren har ansvar for å sende inn komplett og korrekt informasjon fra starten, og nettselskapet må praktisere dette strengt av hensyn til likebehandling. Nettselskapet bør sette en kort frist for når eventuell tilleggsinformasjon skal være innsendt, eksempelvis 5 virkedager. Det skal begrenses til maksimalt én eventuell supplering. Dersom fristen overskrides, eller dersom det opprinnelig mangler vesentlig informasjon, skal aktøren få en ny modenhetsdato fra tidspunktet all nødvendig informasjon er komplett.
Dersom aktøren har spørsmål og trenger veiledning rundt hvordan de skal fylle ut skjema eller hva som er nødvendig for å oppnå modenhet, skal dette gjøres i forkant av at modenhetsinformasjonen sendes inn formelt. Nettselskapene kan veilede, men skal ikke opptre som konsulent for aktøren bak prosjektet.
Det er alltid tilknyttende nettselskap som har ansvaret for kundekontakten. Hvilket selskap som er tilknyttende nettselskap skal avklares tidlig i prosessen, basert på forespurt kapasitet, lokale grensesnitt og hva som er rasjonell løsning for tilknytning. Tilknyttende nettselskap kan endre seg underveis i tilknytningsprosessen.
I henhold til NEM § 3-4 flyttes ansvaret for selve modenhetsvurderingen ved effektgrensene:
Myndighet og ansvar for modenhetsvurderingen flyttes opp til overliggende nettnivå ved de nevnte effektgrensene. Overliggende nettnivå er nærmeste, ordinære overliggende nettselskap. Anleggskonsesjonærer som kun eier enkeltkomponenter skal ikke forstås som overliggende nettselskap i dette tilfellet.
Formålet med å flytte ansvaret, er å sikre likebehandling mellom store prosjekter. Forskriften presiserer at vurderingen skal gjennomføres i samarbeid med tilknyttende nettselskap. Det vil i praksis si at tilknyttende nettselskap har en koordinerende rolle, at tilknyttende nettselskap og overliggende nettselskap gjør én felles modenhetsvurdering og at det overliggende nettselskapet har ansvaret for utfallet av modenhetsvurderingen.
Alle tilknytningsforespørsler på 1 MW eller mer skal modenhetsvurderes, og kravene gjelder i utgangspunktet alle prosjekter uavhengig av størrelse på forespurt kapasitet, kompleksitet eller type prosjekt. Det kreves imidlertid ikke like omfattende modenhetsinformasjon fra de minste prosjektene som fra de store. Forespørsler under 5 MW er som regel mindre komplekse og tar kortere tid å realisere, og reservasjoner til feil aktør vil ikke utgjøre en like stor markedsbarriere som større prosjekter. For forespørsler under 5 MW trenger nettselskapet heller ikke avklare driftsmessig forsvarlighet med Statnett. Beste praksis åpner derfor for at noen av kriteriene ikke må praktiseres like strengt for prosjekter under denne effektgrensen. Eventuelle forenklinger i kravene er spesifisert under de punktene de gjelder. I forbindelse med modenhetsvurderinger gjelder forenklingen for de under 5 MW den konkrete forespørselen, ikke det samlede avtalte effektuttaket. For eksempel skal ikke en industriaktør med eksisterende uttak på 50 MW måtte dokumentere kriteriene i full detaljeringsgrad fordi det skal etableres lading på 1 MW til ansattes elbiler på samme tomt. Dersom kunden bevisst utnytter forenklingen på en måte som strider mot dens hensikt, for eksempel ved å sende flere klart oppdelte forespørsler over kort tid, kan nettselskapet etter vurdering se bort fra forenklingen.
Statnett SF er ansvarlig for modenhetsvurderinger av prosjekter større eller lik 100 MW. Statnett har besluttet å sette strengere krav under kriterium 1 Prosjektbeskrivelse og kriterium 3 Lokalisering, og relevante tillatelser og avtaler. Dette er for å sikre at kundeprosjekter som beslaglegger høy kapasitet i kø eller ved reservasjon, har høy gjennomføringsevne.
Det er stor variasjon i typen prosjekter som skal modenhetsvurderes. Nettselskapets modenhetsvurdering må være en helhetsvurdering av informasjonen som sendes inn, hvor kriteriene vurderes både enkeltvis og i sammenheng med hverandre. Nettselskapene må ha rom til å utøve skjønn ut ifra prosjektets størrelse, kompleksitet og realiseringsevne.
Noen kriterier kan veie tyngre for enkelte typer prosjekt enn for andre, og svakheter under ett kriterie kan veies opp av grundige svar i andre kriterier. Dette vil variere ut ifra hva som er viktig med tanke på prosjektets natur, og hvor nettselskapet vurderer at det er riktig med mer eller mindre informasjon med tanke på fremdriftsoppfølging.
Selv om vurderingen må inneholde en viss grad av skjønn, skal prinsippet for nøytral og ikke-diskriminerende adferd etter NEM § 4-14 alltid følges og like prosjekter skal behandles likt.
