En kunde må vurderes til moden både for å komme inn i en kapasitetskø og for å reservere kapasitet. Når kunden er moden for kapasitetskø, er kunden også moden for å reservere kapasitet. Det er dermed kun nødvendig med én modenhetsvurdering.
Modenhetsdato er datoen (og klokkeslett om nødvendig) aktøren har sendt inn tilstrekkelig med informasjon og dokumentasjon til at nettselskapet kan vurdere prosjektets modenhet. Modenhetsdatoen fungerer som prosjektets referanse/kølapp når prosjektet er vurdert modent for reservasjon av kapasitet eller innplassering i kapasitetskø.
Prosjektets modenhetsdato skal ikke bli påvirket av nettselskapets saksbehandlingstid, og skal sikre at kapasitetskøen blir sortert likt på tvers av nettselskap og nettnivå nasjonalt. Det er derfor dato for når modenhetsdokumentasjonen ble levert som er gjeldende, og ikke dato for når nettselskapet ferdigstiller sin vurdering.
Dersom køplass eller reservasjon blir avbestilt eller kansellert, vil også modenhetsdatoen opphøre. Prosjektet må eventuelt sende inn ny forespørsel om kapasitet og modenhetsvurderes på nytt og få ny modenhetsdato, dersom prosjektet starter opp igjen senere.
Dersom det er ledig kapasitet i eksisterende eller planlagt nett, kan prosjektet reservere kapasiteten. Dersom det ikke er ledig kapasitet i eksisterende eller planlagt nett, blir prosjektet satt i kapasitetskø frem til et tilstrekkelig nettiltak er besluttet eller kapasitet frigjøres av andre årsaker.
Prosjekter må reservere kapasitet på inntil tre nettnivå; lokalt distribusjonsnett, regionalt distribusjonsnett og transmisjonsnettet. Prosjekter som faller under et nettnivås definisjon av vanlig forbruk slipper å stå i kapasitetskø på det aktuelle nettnivået, men nettselskapet skal fortsatt modenhetsvurdere forespørselen dersom behovet er på 1 MW eller mer. Nettselskapet kan ved behov også kreve modenhetsvurdering av forespørsler under 1 MW, så lenge krav til likebehandling og objektivitet overholdes og kriteriene for vurdering av modenhet er tilgjengeliggjort av nettselskapet i forkant.
Hvert nettselskap har ansvar for reservasjoner i eget nett. Ved reservasjon av kapasitet skal nettselskapet tydelig informere aktøren bak prosjektet skriftlig om hvilke rettigheter og forpliktelser som følger reservasjonen for å opprettholde den, inkludert krav til framdrift i prosjektet på aktørens side. Reservasjonen bør beskrive hvilke komponenter eller nettiltak prosjektet reserverer kapasitet i, og hvilke forutsetninger som gjelder for reservasjonen (f.eks. om det forutsettes en fleksibel tilknytning med vilkår om utkobling).
Reservasjon av kapasitet på flere nettnivå følger et ovenfra og ned-prinsipp. Det øverste begrensende nettnivået må reserveres først, før neste nettnivå reserverer. For eksempel:
Dersom et prosjekt får reservert kapasitet på lavere nettnivå før høyere nettnivå er avklart, risikerer nettselskapet på lavere nettnivå å reservere i feil tiltak. Nettselskapet kan også risikere å holde av kapasitet som ikke kan benyttes på mange år fordi øvrige nettnivå må utrede nye tiltak som tar lang tid å realisere. Det vil blokkere for vanlig forbruk som ikke må stå i kapasitetskø.
Prosjektet risikerer at nettkapasiteten på lavere nettnivå blir tatt av vanlig forbruk som ikke må vente på tiltak i øvrige nettnivå. Dette skal nettselskapet ha hensyntatt i sine prognoser, og eventuelt iverksatt nye nett-tiltak på grunn av vekst i alminnelig forsyning. Tiltaket er da ikke kundeutløst. Nettiltak i lavere nettnivå tar også oftest kortere tid å realisere enn de på høyere nettnivå, så konsekvensene er mindre.
I tilfeller hvor ledig kapasitet er mindre enn hva prosjektet først i køen har bestilt, bør nettselskapet tilby denne kapasiteten til prosjektet dersom de trolig kan benytte seg av den. Nettselskapet tar utgangspunkt i kapasiteten som er søkt om, og er etter forskrift ikke pliktig å tilby den ledige kapasiteten. Beste praksis oppfordrer likevel til at man gjør det, så lenge det vektlegges at ledig kapasitet blir utnyttet best mulig. Hvis nettselskapet først har tilbudt en aktør kapasiteten og den takker nei, må nettselskapet fortsette bakover i køen for å sikre likebehandling.
Dersom prosjektet kan benytte seg av den ledige restkapasiteten kan det enten:
Nettselskapet må vurdere hva som er rasjonelt å tilby og eventuelt akseptere, med tanke på realiseringstid og allerede igangsatte nettforsterkninger for prosjektet fremst i køen.
Det er viktig at en slik optimalisering av kapasitetskøen skjer lokalt på hvert nettnivå, og at prinsippet om å reservere kapasitet ovenfra og ned i nettet overholdes. Statnett skal eksempelvis ikke gi videre ledig kapasitet til prosjekter lenger bak i køen, fordi det ikke er ledig kapasitet i lokalt- eller regionalt distribusjonsnett til nr. 1. Hvis ikke vil det aldri være rasjonelt for en aktør å bekoste investeringer i underliggende nettnivå, da de ikke har en garanti for at kapasiteten er tilgjengelig i overliggende nett når tiltak i underliggende nett er ferdigstilt.
Fra RMEs anbefalinger til forskriftsendringer for raskere nettilknytning:
"… Vi vil også presisere at selv om en stor kunde har fått svar om at det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte forespurt kapasitet, så innebærer det ingen tilknytningsstopp i området. Nettselskapet skal fortsatt tilknytte mindre kunder som det er driftsmessig forsvarlig å tilknytte, selv om disse kundene er større enn 1 MW."
Køplass og tilknytning på vilkår
Når det ikke er ledig kapasitet kan nettselskapet utrede om det er driftsmessig forsvarlig med tilknytning på vilkår. Køen for eventuell ledig kapasitet på vilkår skal følge rekkefølgen til den ordinære kapasitetskøen, og tilbys etter samme rutiner som ordinær kapasitet. Dersom en aktør ikke kan benytte kapasiteten med vilkår, skal nettselskapet tilby vilkårskapasiteten til neste aktør i køen. Den første aktøren blir stående med samme plass i den ordinære kapasitetskøen.
Dersom et prosjekt i kapasitetskøen takker ja til tilknytning på vilkår, kan de fortsatt beholde sin plass i den ordinære kapasitetskøen i påvente av nettforsterkninger som kan oppheve vilkårene. Det må ikke bestilles på nytt. Når det realiseres ny ordinær nettkapasitet skal nettselskapet følge kapasitetskøen som vanlig. Tilknytning på vilkår påvirker dermed ikke kapasitetskøen for ordinær tilknytning.
Nettselskapet har etter NEM § 3-4 plikt til å følge opp modenhet og fremdrift i alle prosjekter som har reservert kapasitet eller står i kapasitetskø. For at prosjektet skal opprettholde køplass eller reservasjon, må det kunne vise til at det fortsatt er modent og har tilstrekkelig fremdrift.
Nettselskapet skal jevnlig be om rapportering på oppfyllelse av modenhetskriteriene, minimum årlig. Hvor ofte nettselskapet skal be om rapportering må vurderes konkret, og kan endre seg etter hvert som prosjektet skrider fram og modnes. Aktøren skal varsles skriftlig i god tid om fremdriftsrapporteringen og svarfrist. Nettselskapet bør holde aktøren oppdatert på eventuelle endringer hos nettselskapet som kan få betydning for fremdriften til prosjektet.
Det er tilknyttende nettselskap som skal følge prosjektets fremdrift og be om rapportering.
Fremdriftsrapportering for køplass versus reservasjon
Dersom prosjektet står i kapasitetskø er det forståelig at fremdriften ikke kan opprettholdes like godt over tid, siden nettilknytningen ikke er avklart. Nettselskapet bør vurdere forsinkelser mildere for prosjekter i kapasitetskø versus reservasjon, gitt at grunnen til manglende fremdrift er den uavklarte nettkapasiteten.
