Norge trenger mer kraft – og risikerer kraftunderskudd allerede i 2035, ifølge nye tall fra NVE. Samtidig er Norge forpliktet til å ta bedre vare på naturen, gjennom FNs naturavtale.
– Hvis vi skal få til begge deler, må også kraftbransjen jobbe for å bli naturpositiv. Da må vi ta større naturhensyn i kraftutbygginger, og kompensere for nye naturinngrep. Men slike tiltak koster, derfor trenger vi noen "grønne gulrøtter", sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.
Tempo og skattefradrag
Under Norges energidager 29. oktober, presenterte han to forslag til incentiver som kan sette fart på nye naturtiltak i forbindelse med kraftprosjekter.
- Kraftprosjekter som inkluderer naturtiltak, må gis raskere behandling hos NVE og økt sannsynlighet for konsesjon.
- Naturtiltak må kunne trekkes fra i grunnlaget for selskaps- og grunnrenteskatten.
Det kan for eksempel handle om restaurering av elver, myr, skog og annen verdifull natur – både innenfor og utenfor planområdet hvor det søkes om ny kraftproduksjon.
– NVE bør be om naturtiltak allerede i søknad og program for konsekvensutredning, og løfte frem prosjektene med minst samlet naturbelastning. Når det gjelder skattefradrag, ber vi i grunnen bare om det samme som oljeselskapene har i dag, sier Solhjell.
Støtte fra naturverner
Forslagene får støtte fra Truls Gulowsen, tidligere leder i Naturvernforbundet.
– Det er logisk at prosjekter som har en god plan for naturvern, går fortere gjennom kvernen til NVE, og det er naturlig at man får fradrag på skatten for å restaurere natur, sier Gulowsen til Aftenposten.
Blant folk som er negative til vindkraft på land, ville over 27 prosent blitt mer positive om vindkraftbransjen tok mer hensyn til naturen. Ytterligere 18 prosent ville blitt mer positive om vindkraft ble bygget i nærheten av eksisterende veier og industri. Det viser en stor befolkningsundersøkelse som Norstat gjennomførte for Fornybar Norge i mars 2026.
Naturkompasset viser vei
Fornybar Norge mener de to "grønne gulrøttene" vil gi bedre prosjekter, raskere prosesser, mindre konflikt og bidrar til nasjonale mål om naturrestaurering. Selskapene har allerede gode verktøy for å ta naturhensyn i utbyggingsprosjekter, ikke minst Naturkompasset som ble lansert tidligere i år.
Metoden gjør det mulig å tallfeste naturverdi i områder hvor man planlegger utbygging, og dermed kan velge de mest skånsomme prosjektalternativene.