Foto: Ingeborg Aarø, Fornybar Norge
Fornybar Norge støtter regjeringens tiltakspakke for mer kraft og strømnett, og mener flere av tiltakene kan settes i verk innen kort tid. Det går fram av et innspill bransjeorganisasjonen nylig har sendt til Energidepartementet, som leder arbeidet med pakken.
Bak pakken ligger en sammensatt utfordring. Industri og kommuner som ønsker vekst og utvikling, er avhengige av mer kraft og mer nettkapasitet. Det samme gjelder øvrig næringsliv og husholdninger som ønsker lavere strømpriser. Industri og husholdninger trenger mer kraft og mer nettkapasitet, og i dag er nettet den største flaskehalsen.
Likevel har det de siste årene nesten ikke blitt gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon i Norge og det kan ta opptil 15 år å få på plass store nettutbygginger. Fornybar Norge mener tiltakspakken har riktig innretning. Den vil bidra til mindre unødig byråkrati og dobbeltbehandling, og gi bedre og mer forutsigbare rammebetingelser for utbygging av fornybar energi og strømnett. Samtidig beholder kommunene vetoretten, og kunnskap om natur fra statsforvalteren og andre statlige etater skal fortsatt være en sentral del av de vurderingene som gjøres. Skal utbyggingen ta av, må hele prosessen forbedres, med utgangspunkt i at teknologiene behandles likt. Tiltakene i pakken rydder i prosesser som alle er tjent med at går raskere, og de bør kunne samle et bredt flertall på Stortinget.
Raskere nett er mulig
I dag kan det ta opptil 15 år å få på plass store nettutbygginger. Næringspolitisk direktør Øistein Schmidt Galaaen er tilfreds med at regjeringen vil redusere ledetiden for nettutbygginger, og at den samtidig peker på hva som konkret må gjøres for at målet skal nås.
– Det er flere mulige måter å få utredet og bygget raskere nett. Det isolert sett viktigste tiltaket er å gjøre noe på konsesjonssiden. NVEs rolle som ett samlet kontaktpunkt, med en tydelig samordningsrolle, må styrkes. Områdekonsesjoner bør brukes oftere. Mindre tiltak innenfor eksisterende konsesjoner bør unntas fra konsesjonsbehandling. Transformatorstasjoner kan gis rammekonsesjoner. NVEs grenser for hurtigsporbehandling av ledninger og sjøkabler kan utvides for ikke omstridte anlegg. Skal vi se om tiltakene virker, må tidsbruken måles for hele nettutviklingsprosessen, fra utredning til byggestart, ikke bare for konsesjonsbehandlingen. I tillegg må saksbehandlingen gjøres fremtidsklar gjennom heldigitalisering og økt bruk av KI, sier Galaaen.
Forenkling og mindre dobbeltbehandling – mye kan gjøres før lovene er endret
Tiltakene i pakken handler om å fjerne dobbeltbehandling, kutte ventetid og redusere unødig byråkrati. Fornybar Norge understreker at dette ikke innebærer lavere krav til miljøutredning eller mindre lokal medvirkning. Utredningene skal bli mer målrettede, ikke svakere, og kommunene skal beholde avgjørelsen om arealbruken.
Regjeringen har i pressemeldingen varslet at innsigelsesretten for statsforvalteren og andre statlige aktører skal fjernes for vannkraft og nettanlegg. Fornybar Norge mener endringen bør gjelde alle anlegg som krever konsesjon. I stedet for å kunne stanse eller utsette en sak gjennom en formell innsigelse, ønsker organisasjonen at statsforvalteren og andre statlige myndigheter bidrar med ordinære høringsinnspill. Fornybar Norge mener det er positivt at statlige aktører med god kunnskap om natur deler dette tidlig i prosessene, noe høringsinnspill vil sikre. Galaaen ser stort potensial i å avbyråkratisere konsesjonsprosessen på den måten:
– I dag kan statlige myndigheter stanse eller utsette en sak gjennom formell innsigelse, selv om den samme saken er grundig vurdert etter energiloven. Det er uheldig når staten jobber mot staten på denne måten. Vi er kjent med at tidlig involvering allerede i dag kan gi avklaring uten at det fremmes innsigelse. En høring sikrer statsforvalteren og sektormyndighetene mulighet til medvirkning. Men det forutsetter helt tydelige styringssignaler. Det siste kan og bør regjeringen ta tak i med en gang, sier Galaaen.
Det har lenge vært klare signaler fra Stortinget om at fornybar energi og nett er vesentlige samfunnsinteresser. Det er bra at regjeringen følger opp disse signalene i tiltakspakken ved å skjerpe styringsdokumentene og fremheve samfunnsnytten. Fornybar Norge mener at dette er signaler som må formidles til kommuner, statsforvalter og etater umiddelbart.
Samtykke i vindkraftsaker når fakta ligger på bordet
I regjeringens pressemelding om mer kraft og nett er det tydelig at kommunene skal beholde retten til å si ja eller nei til vindkraftprosjekter. Fornybar Norge oppfatter at det brei enighet blant partiene om dette. Det som gjenstår, er imidlertid å avklare når i prosessen kommunens samtykke skal innhentes. Fornybar Norge foreslår at det kommunale samtykket bør innhentes etter at utredningene er gjort og søknaden har vært ute på høring. Kommunen skal da ta stilling til om arealet skal brukes til vindkraft eller ikkebegrunne svaret sitt. Galaaen fremhever at dette sikrer et solid kunnskapsgrunnlag for kommunenes beslutninger i vindkraftsaker:
– Kommunen beholder siste ord og kan fortsatt si ja eller nei, vel vitende om at den blir hørt om den mener anlegget ikke skal bygges. Forskjellen er at avgjørelsen kommer når konsekvensene er utredet og prosjektet er kjent. Et samtykke etter konsekvensutredningen legger avgjørelsen på det tidspunktet der kommunen faktisk vet hva den tar stilling til. Ett stoppunkt senere i prosessen svekker ikke lokaldemokratiet, og begrenser ikke kommunens frie skjønn. Men det kan minske det trykket som mange lokale folkevalgte sier dagens system, med tunge politiske avgjørelser tidlig i prosessen, utsetter dem for.
For å involvere kommunene og lokalbefolkningen fra starten av, oppfordrer Fornybar Norge at det holdes et dialogmøte allerede når prosjektet meldes. Der kan kommunen gi beskjed om hva som er viktig lokalt, og om den vil vurdere vindkraft i området, uten å binde seg.
En del av en større pakke
Forslagene inngår i et bredt sett med innspill fra Fornybar Norge, som blant annet også handler om innføring av frister for NVEs saksbehandling, mer tilpassede utredningskrav og raskere planlegging av strømnett. Fornybar Norge støtter videre at forskuttering av kommunale inntekter fra vindkraften bør innrettes som en statlig finansieringsordning frikoblet fra produksjonsavgiften, slik regjeringen også foreslår.
