Børevatnet er et vannmagasin til Sørbrandal kraftverk i Vanylven kommune. Foto: Ingeborg Aarø, Fornybar Norge
Lite vann i magasinene og sen snøsmelting har ført til høyere strømpriser enn normalt for årstiden. Tilgang på vindkraft fra både Norge og Sverige gjør imidlertid at kraftsituasjonen er mindre dramatisk enn man kan få inntrykk av.
I begynnelsen av juni meldte NVE om et hydrologisk underskudd på nær 16 TWh (milliarder kilowattimer) – altså summen av vann og snø tilgjengelig for kraftproduksjon. Verken NVE eller Fornybar Norge er imidlertid bekymret for forsyningssikkerheten.
– Det norske kraftsystemet er godt rustet for perioder med mindre nedbør. Norge har vanligvis et kraftoverskudd på rundt 15 TWh, ikke minst takket være vindkraften. Vi har også god importkapasitet fra våre naboland. Det at vi nå mangler vann i magasinene, betyr altså ikke at vi mangler kraft, sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.
Han avviser at de lave magasinene skyldes overdreven krafteksport i 2025, da vi hadde et historisk høyt kraftoverskudd på 23 TWh.
– Frem til nyttår var magasinene og den hydrologiske balansen helt innenfor normalen. Så fikk vi en kuldeperiode på nyåret som økte strømforbruket, samtidig som det kom mindre snø enn normalt i fjellet, forklarer Solhjell.
Netto krafteksport
Denne vinteren har Norge importert mye kraft for å spare på vannet i magasinene. Mai var første måned siden januar vi eksporterte mer kraft enn vi importerte.
– Det skyldtes at snøsmeltingen omsider kom i gang, og at en del kraftverk fikk mer vann enn de er i stand til å lagre i magasiner, slik at de ble tvunget til å produsere. Alternativet hadde vært å slippe vannet forbi turbinene og rett på havet, sier Solhjell.
Norge hadde netto import fra Sverige, hvor prisene i gjennomsnitt var lavere enn i Sør-Norge. Mens vi eksporterte til England, hvor prisene i snitt var vesentlig høyere.
Høyere strømpriser
Knapphet på kraft, kombinert med økt forbruk i store deler av landet, førte til vesentlig høyere strømpriser i mai enn normalt for årstiden. Strømregningen for en gjennomsnittlig husholdning gikk opp over hele landet, sammenliknet med mai i fjor.
– Husholdninger i Sør-Norge med norgespris fikk likevel en lavere regning enn samme periode i fjor. Her var gjennomsnittlig sparegevinst mellom 400 og 500 kroner. Også i Midt-Norge var det flere hundrelapper å spare på norgespris i mai, mens de få som har norgespris i Nord-Norge tapte i snitt 70 kroner på ordningen, sier Solhjell.
Mellom 60 og 76 prosent av husholdningene i Sør-Norge har valgt norgespris, mot 21 prosent i Midt-Norge og 0,2 prosent i Nord-Norge, ifølge Elhubs tall fra midten av juni.
Slik ble strømregningen for husholdninger med gjennomsnittlig forbruk i mai 2026, sammenliknet med samme måned i fjor (inkludert nettleie og avgifter):
