Historisk har sommermånedene vært preget av lave strømpriser, som følge av lavt forbruk og høy vannkraftproduksjon. Men før 2025 hadde det aldri skjedd at prisene i juli var høyere enn i april og mai i Sør-Norge. Nå har det skjedd to år på rad.
– Klimaendringene ser ut til å endre mønsteret vi er vant til om sommeren. Vi ser stadig oftere at høye temperaturer i Europa både øker behovet for nedkjøling og reduserer ytelsen i mange kraftverk samtidig. Det legger press på det europeiske kraftsystemet, og det smitter over til de norske prisene gjennom kablene våre, sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.
I tillegg er gassprisene på sitt høyeste nivå siden 2023, grunnet Hormuz-krisen.
Lite nedbør forsterker situasjonen
I tillegg til varmen i Europa, har Norge selv opplevd en periode med uvanlig lite nedbør. 2026 har så langt vært det tørreste året siden 2010, og det har ført til svært lave magasinnivåer flere steder i landet.
– Kombinasjonen av lite nedbør i Norge og høye priser i Europa gir en dobbel effekt på prisene denne sommeren. Det er en påminnelse om hvor tett sammenkoblet det nordiske og europeiske kraftmarkedet er, og hvor avhengig vi er av hverandre, sier Solhjell.
Behov for investeringer i kraft og strømnett
Det er store regionale forskjeller i kraftsituasjonen. Mens Midt- og Sør-Norge sliter med tørke, er de nordnorske magasinene nær rekordfulle. Årsaken er både mye nedbør over tid, samt et stort kraftoverskudd i Nord-Skandinavia.
– Sommerens prisbilde understreker behovet for at Norge bygger ut mer kraft og styrker strømnettet mellom landsdelene. Med mer vind- og solkraft, og bedre muligheter til å flytte kraft dit den trengs, står vi bedre rustet til å håndtere tørre og varme somre fremover, sier Solhjell.
Norgespris ga besparelse i fire av fem regioner
Med et gjennomsnittlig forbruk sparte husholdninger med norgespris mellom 265 og 341 kroner i juli i Sør- og Midt-Norge, sammenliknet med ordinær strømstøtte. I Nord-Norge (NO4), hvor spotprisene var svært lave, ga ordningen derimot en ekstraregning på 217 kroner, siden markedsprisen lå under den faste norgespris-satsen på 40 øre/kWh.
– Norgespris har vist seg å være mer lønns
omt for husholdningene enn vi antok da den ble innført. Jeg vil oppfordre alle husholdninger i Midt-Norge og sørover til å bestille norgespris, og også husholdninger i Nord-Norge bør vurdere det, sier Solhjell.
Slik ble strømregningen for husholdninger med gjennomsnittlig forbruk i juli 2026, sammenliknet med samme måned i fjor (inkludert nettleie og avgifter):
Om strømprisindeksen
Fornybar Norges strømprisindeks viser hva en gjennomsnittlig husholdning i hvert av de fem norske prisområdene må regne med å betale i strømregning for forrige måned, inkludert nettleie og avgifter*. Regning med Norgespris er sammenliknet med regning med ordinær strømstøtte**.
Beregningen er basert på faktiske priser og forbruk i de fem prisområdene. For strømpris er det tatt utgangspunkt i en vanlig spotprisavtale med et påslag på 5 øre/kWh og 40 kroner i fast månedsbeløp. Tallene er innhentet fra Nord Pool, Elhub og nettselskapene.
Hensikten med strømprisindeksen er å gi norske strømkunder bedre innsikt i hvordan strømprisene utvikler seg over tid, hva som påvirker prisene og hvordan strømregningen er sammensatt.
* Husholdninger og fritidsboliger i Nord-Norge er fritatt for merverdiavgift på strøm. I Nord-Troms og Finnmark er de dessuten fritatt for elavgift.
** Norgespris er en statlig fastprisordning på 40 øre/kWh (ekskl. mva.) med binding ut 2026. Ordningen er frivillig og må aktivt bestilles av den enkelte.
Kunder som ikke velger norgespris, beholder den ordinære strømstøtten, som innebærer at staten dekker 90 prosent av spotprisen når den overstiger 77 øre per kilowattime (ekskl. mva.). Begge ordningene avregnes på nettleiefakturaen til strømkunden.