Reelt kapasitetsbehov

Formål

Dette modenhetskriteriet tilsvarer kriterium b i NEM § 3-4. Prosjektet skal dokumentere et reelt og velbegrunnet kapasitetsbehov, som er gjennomtenkt og i samsvar med prosjektbeskrivelsen, situasjonsplan og fremdriftsplan. Om aktøren ikke klarer å gjøre det, indikerer det at prosjektet ikke er modent.

Hensikten er å unngå at et prosjekt bestiller mer kapasitet enn nødvendig – noe som kan hindre andre prosjekter i å få nettkapasitet og dermed skape barrierer i markedet. Videre skal søknader om reelle volum bidra til nettselskapenes planlegging av nettutviklingen.

Minimumskrav 

• Oversikt over eksisterende kapasitetsrettigheter: aktøren bak prosjektet skal ha oversikt over eventuelle eksisterende avtaler og begrunne nytt totalt kapasitetsbehov. 

• Effektbudsjett: prosesser og komponenter i anlegget, herunder moduler i modulbaserte anlegg, som skal trekke strøm skal beskrives i et effektbudsjett og være i samsvar med situasjonsplan. Kapasitetsbehovet skal være spesifikt for prosjektet.

• Effektprofil og maksimalt effektbehov: beskrivelse av forventet maksimalt effektbehov, samt grafisk fremstilling av variasjoner i effektbehov gjennom effektprofiler (for sesong-, uke- og døgn-variasjoner) som samsvarer med typen virksomhet som skal etableres.

• Opptrappingsplan ved trinnvis opptrapping av kapasitetsbruk: ved trinnvis eller modulbasert utvikling av prosjektet må tidspunkt for ferdigstillelse og idriftsettelse av de ulike byggetrinnene/modulene og effektbehov komme tydelig fram i framdriftsplanen. 

Enklere krav under 5 MW 

Prosjekter med forespørsler under 5 MW trenger ikke legge ved effektprofiler, men må gi en skriftlig beskrivelse av forventet variasjon i effektbehov gjennom døgn, uke og sesong.

Strengere krav over 100 MW

Ingen ytterligere krav for prosjekter over 100 MW. 

Kapasitetsøkninger skal hensynta eksisterende kapasitetsrettigheter

Ved forespørsler om en økning av en eksisterende uttaksrett skal avtalt kapasitet ligge til grunn i totalt forespurt volum. Dersom deler av eksisterende kapasitet ikke er utnyttet, og det ikke er planer om å benytte den, skal aktøren enten inkludere den ubenyttede kapasitetsmengden eller begrunne hvorfor den ikke brukes.

Eksempel: En nettkunde har avtalt rett til 20 MW og skal utvide virksomheten med ny produksjonslinje som krever 10 MW. Forbruket har aldri oversteget 15 MW de siste fem årene. Det må begrunnes hvorfor det søkes om en økning på 10 MW og ikke 5 MW. Dersom det ikke foreligger planer for å utnytte den ubrukte kapasiteten, kan nettselskapet vurdere at kun 5 MW som er modent for reservasjon.

Effektbudsjett

Et effektbudsjett er en oversikt over komponenter og prosesser som trekker eller leverer strøm i anlegget, hensyntatt intern samtidighet i bruken av disse. Det skal vise hvordan aktøren har beregnet forespurt kapasitet, og dermed underbygger at den forespurte kapasiteten reflekterer det reelle kapasitetsbehovet til prosjektet. Omfanget av effektbudsjettet avhenger av prosjektets kompleksitet. Se eksempler på effektbudsjett nedenfor.

Erfaringsmessig er effektbehov som forespørres ofte kun en summering av den maksimale ytelsen til alle komponenter i kundens anlegg, som aldri vil bli brukt i virkeligheten på grunn av samtidighet. Det fører til dårlig utnyttelse av nettkapasitet, og at kunder må betale mer anleggsbidrag enn nødvendig. I henhold til minimumskriteriet om reelt kapasitetsbehov skal det derfor beskrives hvordan det har blitt tatt hensyn til samtidighet.

Figuren nedenfor illustrerer samtidighet for ulike typer laster:

Figur 2: Samtidighet blant ulike typer last i et anlegg 

Unntak for offentlig anbud i samferdselsprosjekter

For offentlige instanser som avholder anbudsprosesser for samferdselsprosjekter aksepteres det usikkerhet i endelig i kapasitetsbehov, gitt at øvrige modenhetskriterier er oppfylt og prosjektet ikke endres etter anbud.

Eksempel: En kommune som planlegger busslading kan reservere kapasitet på vegne av en ukjent tilbyder, fordi de har tilstrekkelig kjennskap til kapasitetsbehovet og nødvendig prosjektutvikling. Det må gjøres en oppdatert modenhetsvurdering etter anbudsrunden. Dette skal komme tydelig fram i fremdriftsplanen til prosjektet.

Usikkerheten i kapasitetsbehovet skal ligge innenfor et begrenset spenn, for eksempel oppgitt som "2-3 MW". I nettanalysene skal nettselskapet vurdere øvre grense i spennet som utgangspunkt. Oppdragsgiver for anbudet skal ha gjort tilstrekkelige undersøkelser i forkant for å kjenne til hva som er et fornuftig spenn i kapasitetsbehov.

Det er oppdragsgiver (eksempelvis kommunen) som forespør tilknytning, ikke hver enkelt tilbyder. Anbudsvinner overtar forespørselen fra oppdragsgiver. Unntaket skal sikre åpen konkurranse, likebehandling og effektiv bruk av offentlige ressurser.