Milliard-krise i kommunale fjernvarmeselskaper

Svært mange fjernvarmeselskap eies av kommunene. Derfor er det kommunene som må regne med å ta denne regninga, enten i form av tapte inntekter eller gjennom å bidra med kapitaltilførsel.

- Regjeringen må snarest rette opp den ulempen de har pålagt fjernvarmeselskapene. Fjernvarme avlaster elektrisitetsnettet og det demper kraftbehovet, fordi det erstatter elektrisitet til oppvarming.

Det sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.

Han mener det haster med å få på plass kompensasjon for pristapet av elavgiften.

- Regjeringen må nå varsle at denne avklaringen kommer i revidert budsjett 2026, sier han til NRK.

Figur: Resultatmargin (før skatt) for fjernvarmeselskaper med forbrenningsanlegg

Kilde: Norsk Fjernvarmeforening, tall for 2025 er første kvartal.

Fjernvarmeselskaper lager og distribuerer varmt vann til oppvarming av bygg og tappevann. Varmen hentes fra en rekke ulike kilder, som store forbrenningsanlegg (bioenergi eller avfallsforbrenning) eller gjenvunnet overskuddsvarme fra industri, datasenter, kloakk og sjøvann ved å bruke store varmepumper. Dette varme vannet transporteres i rør for å bli oppvarming i husholdninger og bedrifter. Fjernvarme brukes til å varme opp 300 000 norske husholdninger, noe som tilsvarer 15 prosent av oppvarmingen i Norge. Det er langt mindre enn i våre naboland Danmark (66 prosent) og Sverige (58 prosent)[1].

Fjernvarme var tidligere en stabilt lønnsom næring. Endrede rammevilkår har gitt store tap.

• Reduksjon av elavgiften på til sammen ni øre per kWh fra 2026 betyr 300 millioner i tapte inntekter for fjernvarmeselskapene (fordi energiloven slår fast at prisen på fjernvarme ikke skal overstige prisen på elektrisk oppvarming).
• Dyrere pellets og annet biobrensel. Brensel har blitt betydelig dyrere etter at importen av trevirke og pellets fra Russland til Europa er stoppet.
• Gamle regninger 1: Selskapene bærer med seg en regning på om lag 3 mrd. kroner fra perioden 2021-2025 på grunn av tap knyttet til strømstøtteordningen (fra 1. oktober 2025 ble dette kompensert for).
• Gamle regninger 2: Norge har de siste årene hatt en mye høyere CO2-avgift på forbrenning av avfall enn for eksempel Sverige. Svenske anlegg kan derfor lokke med lavere priser for levering av avfall. I 224 ble det eksportert over 500.000 tonn avfall til Sverige. Det tilsvarer over 50 lastebiler med avfall hver dag. For 2026 nærmer avgiften i Sverige seg nivået i Norge, men forskjellen har gitt store tap i norske anlegg i årene før. Siden 2023 har nesten alle norske forbrenningsanlegg gått i minus.

De dårlige rammevilkårene gir seg utslag både i underskudd og manglende reinvesteringer:

• Driver med underskudd: I februar 2025 skrev EnergiWatch om konkursfrykt og kapitalflukt i fjernvarmebransjen. Etter at Alta Fjernvarme gikk konkurs, fortalte daglig leder i Ren Røros Strøm, Olav Vehusheia, at de i praksis driver for kommunens regning, og at de skulle vurdere videre fremtid for fjernvarmen på Røros i løpet av 2025. - Hadde det vært en ordinær vare eller tjeneste vi tilbød, kunne man sagt at vi måtte legge ned[2]. Celsio, som det klart største selskapet i bransjen og som leverer energi til hovedstaden Oslo, har gått med underskudd de tre siste årene (2023-2025), noe som kan føre til at en gradvis avvikling av den energiformen som holder hovedstaden varm om vinteren, noe som igjen vil utfordre energisikkerheten til byen.

Dropper reinvesteringer: Investeringer blir ikke gjennomført. – Den eldste forbrenningslinjen vil, med dagens rammebetingelser og avgiftsnivå, ikke bli erstattet når den legges ned i 2030, forteller daglig leder Olav Helge Hogstad i Forus Energigjenvinning i Stavanger[3]. Det samme sier Lyse Neo: Stavanger kaster bort 70 GWh overskuddsenergi årlig. Fjernvarmen som produseres fra forbrenningsanlegget på Forus utenfor Stavanger tilsvarer like mye energi som om alle byens hustak hadde solceller. Nå kan denne fjernvarmetraseen bli den siste de bygger ut[4]. Tafjord Kraftvarme i Ålesund har besluttet å stenge ned en forbrenningsovn for avfall og erstatte den med industrivarmepumpe på grunn av rammevilkårene[5] [6]. Dermed reduseres avfallsbehandlingskapasiteten i området, og belastingen på kraftnettet øker.

[1] https://www.aftenposten.no/okonomi/i/xmjx08/avfall-leveres-til-sverige-paa-grunn-av-norsk-co-avgift

[2] https://energiwatch.no/nyheter/nett_teknologi/article18532356.ece

[3] https://www.aftenposten.no/okonomi/i/xmjx08/avfall-leveres-til-sverige-paa-grunn-av-norsk-co-avgift

[4] https://energiwatch.no/nyheter/nett_teknologi/article18822578.ece

[5] https://energiwatch.no/nyheter/nett_teknologi/article18063518.ece

[6] https://www.nrk.no/mr/meiner-klimaavgift-forer-til-meir-utslepp-_-ikkje-mindre-1.16943064