Solkraft fra tak og fasader blir nå tydelig definert som en del av byggets energisystem i energimerkingen. Det gir økt forutsigbarhet – særlig for aktører som utvikler og tilbyr sol som en tjeneste.
Vår holdning har hele tiden vært at hvem som eier anlegget på bygget, eller hvilken kontraktsmodell som er valgt i forbindelse med solkraftproduksjonen, ikke skulle innvirke på energimerket.
Det har vært uklarheter knyttet til hvordan solcelleanlegg på tak eller fasade skulle behandles i energimerkingen, spesielt når anleggene eies og driftes av andre enn byggeier. Spørsmålet har vært om slik strømproduksjon skulle regnes som et vanlig energikjøp, eller som et tiltak som reduserer byggets behov for kjøpt energi.
Vårt utgangspunkt har vært at eierskap og kontraktsform ikke bør påvirke energimerket. Samtidig har formuleringene i tidligere veiledning åpnet for tolkninger som skapte tvil i markedet. For å få ryddet opp i dette ble problemstillingen løftet overfor myndighetene, i samarbeid med flere andre aktører.
Den oppdaterte veilederen gir nå en tydelig avklaring: Solanlegg på tak, fasade eller samme eiendom skal inngå som en del av byggets energisystem, så lenge energien brukes i bygget – uavhengig av hvem som eier anlegget.
Dette er en viktig presisering for eiendoms- og energibransjen. Energimerket har stor betydning for verdien av energitiltak, og tredjepartsmodeller er i dag svært utbredt i markedet. Klarere regler gjør det enklere å ta i bruk slike løsninger uten risiko for negativ effekt på energimerkingen.
Det er positivt at NVE nå tydeliggjør dette. Uten denne avklaringen kunne to helt like bygg fått ulik energikarakter – kun fordi de har valgt ulike forretningsmodeller. Det ville skapt usikkerhet og gjort det vanskeligere å satse på solenergi, sier næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, Anita Orlund.