Dette skiller partiene i energipolitikken

8. september er det stortingsvalg i Norge. Utfallet, og hva de 169 representantene mener om energispørsmål, har stor betydning for energiomstillingen i Norge. 

Selv om Norge har mye fornybar energi, er nesten halvparten av energibruken fortsatt fossil. For å sikre framtidig verdiskaping og næringsutvikling, og for å redusere utslipp fra industri og transport, trengs det mer kraft og et bedre strømnett. 

I dette notatet har vi kartlagt partienes holdninger til sentrale spørsmål i energipolitikken. Kartleggingen er basert på partienes egne svar og vurderinger av påstander de har fått forelagt av Fornybar Norge. I tillegg har vi sett på partiprogrammene. 

Svar fra partiene på spørreundersøkelsen

Forrige lysbilde Neste lysbilde

Lysbilde 1 av 4 1 Lysbilde 2 av 4 2 Lysbilde 3 av 4 3 Lysbilde 4 av 4 4

Vi finner blant annet bred politisk enighet om: 

• Behovet for økt kraftproduksjon og mer strømnett – særlig gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk og utbygging av solenergi på bygg og grå arealer.
• At strømprisene bør være lavere og mer stabile for både befolkningen og næringslivet.
• At natur, lokal forankring og samiske rettigheter er viktige hensyn som skal ivaretas. 

Gjennomgangen viser også noen tydelige uenigheter knyttet til sentrale temaer: 

• Graden av politisk styring av kraftsystemet og synet på markedet. Noen partier ønsker blant annet makspris på strøm eller å «ta kraften av børsen», mens andre skriver lite om endringer i kraftmarkedet.
• Forholdet til EU og kraftutveksling. Noen ønsker å melde Norge ut av ACER eller reforhandle avtalene om kraftutveksling, mens andre ønsker et tettere samarbeid med Europa og fornying av de eldste mellomlandsforbindelsene til Danmark.
• Spørsmålet om fornybar energi og strømnett bør tillegges større vekt i vurderingen av ny arealbruk. Noen partier er tydelige på at det bør vektes tyngre, mens andre ikke nevner det i det hele tatt. 

Fornybar Norge støtter ikke enkeltpartier, men vi representerer en næring som er sterkt påvirket av rammevilkår og politiske beslutninger. Derfor har vi politiske standpunkter og følger politikken tett.  

Dette er partiene uenig om 

Dette er basert på Fornybar Norges gjennomgang av partienes partiprogrammer.

Marked eller mer politisk styring 

• SV, Rødt og delvis SP vil fjerne eller sterkt begrense dagens markedsbaserte kraftsystem. De ønsker strengere krav til kraftdisponering og makspris på strøm.
• SV ønsker å avvike strømslagsselskapene og ta kraften av børs. Rødt vil helt avvikle dagens strømmarked.
• Venstre og Høyre forsvarer i større grad markedet, men vil legge til rette for mer stabile priser (f.eks. fastprisavtaler).
• AP er i hovedsak markedsorienterte, men med større innslag av offentlig styring. Ap vil f.eks. innføre Norgespris.  
• Frps energipolitikk har vekt på lave avgifter, men ønsker også offentlig styring gjennom makspris på strøm og sterkere politisk kontroll over kraftutveksling (sette minimum fyllingsgrad i henhold til gitte datoer – et såkalt eksportminimum). 

Forholdet til EU og ACER 

• SV, Rødt og SP vil melde Norge ut av ACER og si nei til EUs energipakker.
• Høyre, Venstre, MDG og AP er positive til samarbeid med EU og ser kraftmarkedet som en integrert del av Europa. 

Utenlandskabler og kraftutveksling 

• SV, SP, Rødt og Frp er imot nye utenlandskabler og vil begrense eksport for å redusere prissmitte.
• AP sier nei til nye kabler, men vil ikke reforhandle eksisterende avtaler.
• Høyre, Venstre og MDG er for kraftutveksling og hybridkabler fra havvind. 

Vindkraft på land

• SV, Rødt og delvis Frp sier nei eller stiller strenge krav til videre utbygging. 
• AP, Venstre og Høyre er positive, men med lokal aksept og naturhensyn.
• MDG ønsker mest mulig «konfliktfri» utbygging – primært til havs eller på nedbygd areal. 

Strømnettet 

• SP, Krf og SV vil ha finansieringsordninger som avlaster forbrukerne ved bygging av nytt nett. Frp vil at det offentlige skal ta mer av regningen for investeringer i nettet grunnet krav til elektrifisering.  

Naturvern og arealbruk 

• MDG, SV og Venstre vern av vassdrag.
• Frp, SP og Høyre åpner for mer vannkraft i vernede områder. Ap ønsker å legge til rette for økt produksjon av vannkraft i forbindelse med flomdempende tiltak.
• Høyre og AP mener fornybar energi må prioriteres i arealpolitikken 

Klimamål 

• Mange partier har offensive klimamål, mens Frp har formuleringer i retning av reduserte mål.
• AP, Frp, Krf og Høyre vektlegger samarbeid med EU framfor et nasjonalt delmål.
• Rødt, SV, MDG og Venstre ønsker et nasjonalt delmål.