Reelt kapasitetsbehov

Formål

Prosjektet skal dokumentere et reelt og velbegrunnet kapasitetsbehov, som er gjennomtenkt og i samsvar med prosjektbeskrivelsen og planlagt fremdrift for prosjektet. Om aktøren ikke klarer å gjøre det, er det en god indikasjon på at prosjektet ikke er modent. 

Hensikten er å unngå at et prosjekt bestiller mer kapasitet enn de har behov for – noe som kan hindre andre prosjekter i å få nettkapasitet og dermed skape en barriere i markedet. Videre skal forespørsler om reelle volum bidra til nettselskapenes planlegging av utviklingen av nettet. 

Minimumskrav 

• Aktøren bak prosjektet skal kunne dokumentere eventuelt eksisterende avtalte kapasitetsrettigheter.
• Prosessene og komponentene i anlegget som skal trekke/levere strøm skal beskrives i et effektbudsjett. Kapasitetsbehovet skal beskrives slik at det er spesifikt for prosjektet.
• Unntak: Samferdselsprosjekter i prosess med offentlig anbudsrunde kan ha et spenn i effektbehov frem til ferdig anbudsrunde. Se utdypende forklaring og krav.
• Beskrivelse av forventet maksimalt effektbehov, samt en grafisk fremstilling av variasjon i effektbehov gjennom effektprofiler for sesong-, uke- og døgn-variasjoner som samsvarer med typen virksomhet som skal etableres.
• Ved trinnvis utvikling av prosjektet må tidspunkt for når de ulike byggetrinnene skal ferdigstilles komme tydelig frem. 

Enklere krav under 5 MW 

Prosjekter med forespørsler under 5 MW trenger ikke legge ved effektprofiler, men må gi en skriftlig beskrivelse av forventet variasjon i effektbehov gjennom døgn, uke og sesong.

Motvirke kjøp og salg av køplass/reservasjon 

Kapasitetsbehovet skal beskrives slik at det er spesifikt for prosjektet, for å blant annet motvirke annenhåndsmarked for kjøp og salg av køplass/reservasjon. 

Kapasitetsøkninger skal hensynta eksisterende kapasitetsrettigheter 

Ved forespørsler om en økning av en eksisterende rett til uttak/innmating av et kapasitetsvolum, skal eksisterende avtalt kapasitet ligge til grunn i totalt forespurt kapasitetsvolum. Dersom deler av eksisterende rett til kapasitetsvolumet ikke er utnyttet, skal forespurt kapasitetsøkning inkludere den ubenyttede kapasitetsmengden dersom aktøren ikke har andre nærstående planer for å utnytte den. 

Eksempel: En eksisterende nettkunde har en avtalt rett til å ta ut 20 MW og skal utvide virksomheten med ny produksjonslinje som krever 10 MW. De siste 5 årene har forbruket aldri oversteget 15 MW. Det skal begrunnes for hvorfor det søkes om en økning på 10 MW og ikke 5 MW. Dersom det ikke foreligger planer for å utnytte den ubrukte kapasiteten kan nettselskapet vurdere at det kun er 5 MW som er modent for reservasjon. 

Hva er et effektbudsjett? 

Et effektbudsjett er en oversikt over hva som skal trekke/levere strøm i anlegget som skal etableres, hensyntatt intern samtidighet i bruken av komponentene/prosessene. Effektbudsjettet skal vise hvordan aktøren kom frem til forespurt kapasitet, og dermed underbygger at den forespurte kapasiteten reflekterer det reelle kapasitetsbehovet til prosjektet. 

Hvor omfattende effektbudsjettet skal være kommer an på hva som skal etableres. Se eksempler på effektbudsjett i egne punkter nedenfor. 

Hva menes med "hensyntatt intern samtidighet" i effektbudsjettet? 

Erfaringsmessig er effektbehov som forespørres ofte kun en summering av den maksimale ytelsen til alle komponenter i kundens anlegg, som aldri vil bli brukt i virkeligheten på grunn av samtidighet. Det fører til dårlig utnyttelse av nettkapasitet, og at kunder må betale mer anleggsbidrag enn nødvendig. I henhold til minimumskriteriet om reelt kapasitetsbehov skal det derfor beskrives hvordan det har blitt tatt hensyn til samtidighet.  

Figuren nedenfor illustrerer samtidighet for ulike typer laster:

Figur 3: Samtidighet blant ulike typer last i et anlegg Unntak: Offentlig anbud i samferdselsprosjekter 

For offentlige instanser som avholder anbudsprosesser for samferdselsprosjekter aksepteres det usikkerhet i endelig i kapasitetsbehov, gitt at prosjektet består de øvrige modenhetskriteriene og prosjektet ikke er endret etter anbudsprosessen. For eksempel skal en kommune som skal ha busslading kunne reservere kapasitet på vegne av en ukjent tilbyder, fordi de har tilstrekkelig kjennskap til kapasitetsbehovet og nødvendig prosjektutvikling. Det må gjøres en oppdatert modenhetsvurdering når anbudsrunden er ferdig. Dette skal komme tydelig fram i milepælsplanen til prosjektet.  

Usikkerheten i kapasitetsbehovet skal ligge innenfor et begrenset spenn, for eksempel "2 til 3 MW", og i nettanalysene skal nettselskapet vurdere øvre grense i spennet som utgangspunkt. Oppdragsgiver for anbudet skal ha gjort tilstrekkelige undersøkelser i forkant for å kjenne til hva som er et fornuftig spenn i kapasitetsbehov.  

Det er oppdragsgiver (eksempelvis kommunen) som må forespørre tilknytning, ikke hver enkelt aktør som leverer anbud. Anbudsvinner tar over forespørselen fra oppdragsgiver. Unntaket skal sikre åpen konkurranse, likebehandling og effektiv bruk av offentlige ressurser. 

Trinnvis opptrapping av kapasitetsbruk 

Dersom prosjektet skal realiseres trinnvis, eksempelvis gjennom flere byggetrinn, skal det oppgis en realistisk tilknytningsdato per byggetrinn. 

Aktøren bør i enkelte tilfeller vurdere å dele opp prosjektet i separate prosjekter og sende inn modenhetsinformasjon for hvert trinn/hver fase. Dersom fasene/byggetrinnene er tilstrekkelig uavhengige av hverandre bør aktøren inngi separate forespørsler om kapasitet for hver respektive fase/byggetrinn, med den følge at nettselskapet gjør egne modenhetsvurderinger for hver forespørsel. 

Aktuelle vedlegg 

• Effektbudsjett (Gjerne Excel)
• Effektprofiler (Gjerne sammen med effektbudsjett)
• Opptrappingsplan (Gjerne sammen med effektbudsjett)