Kommunene må få større verdier fra vindkraft

Denne uken inviterte Stortingets energi- og miljøkomité til høring om stortingsmeldingen om vindkraft på land. Møtet ble gjennomført på video og kan ses i sin helhet her. 

For Energi Norges del var det viktig å understreke at vindkraften spiller en stadig viktigere rolle i kraftsystemet vårt. 

— Selv om norsk kraftproduksjon er tilnærmet helt fornybar, er fremdeles halvparten energibruken i Norge fossil. Med de ambisiøse klimamålene Norge har, vil vi måtte elektrifisere stadig flere samfunnssektorer. Dette, sammen med ny industriell vekst, gjør at vi på sikt vil få et økt kraftbehov i Norge, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge. 

Analyser fra DNV GL, Statnett og Oslo Economics peker på at behovet for mer kraft vil vokse til mellom 40 og 80 terrawattimer (TWh). Intet enkelttiltak – enten det er snakk om energieffektivisering eller oppgradering av vannkraft – vil kunne dekke hele dette behovet. 

— Vindkraft på land vil antakelig spille viktig rolle også fremover. Det er i dag den billigste energiformen i vår del av verden og kan bygges uten subsidier, noe som er bra for strømkunden, sier Kroepelien. 

Vil dempe konflikter 

Kroepelien understreker at vindkraftdebatten er preget av et høyt konfliktnivå. Energi Norge ser et behov for innstramming og en mer varsom og balansert utvikling av landbasert vindkraft. Mange av tiltakene som er foreslått fra regjeringens side er i så måte gode og vil virke konfliktdempende. 

Kroepelien fremhever fire forslag fra vindkraftmeldingen som er viktige for Energi Norge: 

• Innstramming av tidsfrister 
• Krav til større samsvar mellom det som blir konsesjonssøkt og det som blir bygget ut 
• En sterkere vektlegging av miljøhensyn og bedre konsekvensutredning 
• Tidligere involvering av kommuner og regionalt nivå 

Må fortsatt være nasjonalt ansvar 

Enkelte aktører har tatt til orde for at vindkraftkonsesjoner bør legges inn under plan- og bygningsloven. Det er Energi Norge svært kritisk til. 

— Vi er ikke enig i at dette kun er et lokalt eller regionalt anliggende. Kraftkonsesjoner bør derfor behandles under energiloven, fordi det henger så nøye sammen med nasjonale energiutviklingshensyn og utviklingen av kraftsystemet. Derfor bør det ikke være lokal vetorett, men lokal innsigelse i disse sakene, sier Kroepelien. 

Kroepelien påpeker at en sentral konsesjonsmyndighet er bedre egnet til å se prosjekter i sammenheng med resten av den nasjonale energi- og miljøpolitikken og kraftsystemet.  

Ved å koble kommunene tettere på konsesjonsprosessen og i en tidlig fase, kan man sikre bedre lokal medvirkning uten å rokke ved hovedprinsippet om at energipolitikk og forsyningssikkerhet er et nasjonalt ansvar. 

Større verdier til kommunene 

Energi Norge mener at en større andel av verdiskapingen fra vindkraft bør tilfalle kommunene, og savner dette perspektivet i vindkraftmeldingen. 

—Vi ser en stor mangel i meldingen, nemlig å få frem en forutsigbar ordning som tilgodeser lokalsamfunn i større grad økonomisk for ressursbelastning og miljøbelastning lokalt. Dette bør knyttes til konsesjonsvilkårene for å gi forutsigbarhet, sier Kroepelien. 

I juni utredet KPMG, etter oppdrag fra Energi Norge og NORWEA, en modell for hvordan vindkraft kan beskattes. Energi Norge håper Stortinget vil vurdere en kompensasjonsordning som kan sikre mer til kommunene.