Dette mener vi om vindkraft

Publisert

Landvind er den billigste og mest tilgjengelige produksjonsteknologien i Norge og dermed et viktig bidrag til å øke tilgangen på fornybar energi for å nå vedtatte klima-, energi- og industrimål. 

Norge trenger mer fornybar energi for å fase ut fossil energi, sikre arbeidsplasser i industrien og legge til rette for utvikling over hele landet. Fornybar energi er også nødvendig for å redde natur og dyreliv som trues av klimaendringer. Landvind er den billigste løsningen og vil bidra til dette. 

Fornybar Norge mener vindkraft skal bygges med:

  • minst mulig inngrep i naturen
  • hensyn til berørte interesser
  • god økonomisk kompensasjon til vertskommunene.

Mange norske kraftselskaper ser nå på mulighetene for å bygge ny vindkraft. Nye anlegg skal ikke bygges dersom kommunen selv ikke ønsker det. 

Kommunene bør være bevisst sin nøkkelrolle og utforske mulighetene for å skaffe Norge nok ny strøm til å holde kraftprisene nede for både innbyggere og næringsliv. Statens viktigste oppgave er å støtte kommunene i arbeidet med å utvikle mer fornybar energi. 

Fornybar Norge vil jobbe for:  
  • Landvind kan og skal bygges med så lavt fotavtrykk i naturen som mulig, med positive ringvirkninger for lokalt næringsliv og med gode inntekter til kommunen.
  • Kommuner som stiller areal til disposisjon for produksjon av fornybar energi som vindkraftverk, må få en rettmessig andel av verdiskapingen. Dagens kompensasjonsordninger gir vertskommuner for landvind en betydelig årlig inntekt. 
  • Kommunene er energiomstillingens førstelinje og er i stor grad avgjørende for om vi lykkes. Kunnskap gjennom utredninger må ligge til grunn for avgjørelser.
  • Kommunenes vetorett må bestå, men kommunene bør være sin nøkkelrolle bevisst og utforske mulighetene for å skaffe Norge nok ny strøm til å holde kraftprisene for innbyggere og næringsliv nede, nå klimamålene og sikre nok kraft til en nødvendig omstilling i industrien. Derfor bør det innføres en kunnskapsplikt som sikrer at prosjekter ikke avvises før fordeler og ulemper for lokalsamfunnet er tilstrekkelig belyst.   
  • Kommunene som behandler vindkraftprosjekter, må ha tilgang på nødvendig veiledning om konsesjonsprosessen etter energiloven og plan- og bygningsloven, kommunens rolle og påvirkningsmuligheter, samt informasjon om utvikling og drift av vindkraftverk fra en uavhengig og objektiv aktør. Derfor må kompetansetjenesten som ble etablert sommeren 2025 bli permanent.
  • Konsesjonsprosessen må effektiviseres gjennom digitalisering og tidsfrister.  Tillatelser som er nødvendige for utbygging må i størst mulig grad gis av NVE eller samordnes sømløst med NVEs prosesser.
  • NVE må fortsatt prioritere saksbehandling av konsesjonssøknader for produksjon som bidrar til betydelig økt kraftproduksjon eller til fleksibilitet i kraftsystemet.
  • Langsiktige kraftsalgsavtaler (PPAer) mellom industrien og vindkraftverk har gitt industrien forutsigbare inntekter og lagt til rette for finansiering av vindkraft. Et fortsatt velfungerende system for kraftsalgsavtaler er viktig for den videre utviklingen av vindkraft. 
  • Ved innføringen av grunnrenteskatt for landvind besluttet Stortinget at negativ grunnrenteskatt skal komme til betaling i stedet for å komme til fradrag i fremtidige år med positiv grunnrenteskatt. For investeringer i vindkraft er det viktig at denne ordningen kommer på plass.
Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:
Portrettfoto i studio av Katrin Charlotte Lervik med hvit bakgrunn.
Les mer
Profilbilde Øistein Schmidt Galaaen
Les mer