Dette mener vi om energieffektivisering

Overordnet om energieffektivisering:

• Norge må gjennomføre energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet som inneholder mange gode verktøy for energieffektivisering.
• Vi etterlyser nasjonale energi- og klimaplaner, inkludert plan for elektrifisering, energieffektivisering, og rehabilitering av bygningsmassen ref EUs nasjonale energi og klimaplaner og Renovation Wave, EUs plan for rehabilitering av bygningsmassen mot 2030. 
• Elektrifisering er i seg selv energieffektivisering og vi må få fortgang i elektrifiseringen av Norge. 

Fornybar Norges syn på mål og ambisjoner for energieffektivisering:

• Fornybar Norge støtter Norges mål om 30 prosent energieffektivisering innen 2030, basert på energiintensiteten i Fastlands-Norge, med utgangspunkt i 2015
• Fornybar Norge støtter  i utgangspunktet sektormålet Stortinget satte i 2016 om 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse innen 2030, men dette målet ble ikke konkretisert, og begrepet "eksisterende bygningsmasse" har ledet til forvirringer og finurlige regnemåter for måloppnåelse.
• Regjeringen la høsten 2023 fram "Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, denne bør følges opp med konkrete tiltak. 
• NVE ga i sine forarbeider til handlingsplan for energieffektivisering en rekke anbefalinger til konkrete tiltak. Fornybar Norge støtter mange av disse, og myndighetene bør følge dem opp.

Regjeringen satte i statsbudsjettet for 2024 et mål om 10  TWh redusert strømbruk i bygningsmassen innen 2030.Dette vil frigi kraft og avlaste kraftnettet, og målet bør følges opp med konkrete tiltak.  Energimerkeordningen for bygg (EMO) er revidert og trer i kraft i 2026. Denne bør brukes mer aktivt for en energieffektiv bygningsmasse. Energiregler i teknisk  byggforskrift (TEK) skulle revideres våren 2025, men ble utsatt. Dette bør følges opp.  

Energieffektivisering i fornybarnæringen

Selv om fornybarnæringen primært produserer og distribuerer energi bruker også næringens aktivitet store mengder energi. Mye utstyr er gammelt, og her er det trolig stort potensiale for bedre energistyring og effektivisering. Enkelte medlemsbedrifter har hatt prosjekter for energikartlegging i kraftverk og fant store potensial for besparelser (vifter osv). Næringen bør styrke arbeidet med dette. 

Overføring av kraft gir tap i nettet, dette utgjør betydelige energimengder. Nettselskapene jobber for å redusere tapet, men kostnader og regulering påvirker det teknisk-økonomiske potensialet. Flere nettselskap har ansatt egne energikoordinatorer som blant annet jobber med energisamspill og bedre utnyttelse av nettkapasiteten. Teknologiutvikling muliggjør redusert nettap og økt nettkapasitet. 

Aktiviteter rettet mot kunder og forbrukere:  

Mange strømselskap, nettselskap og energirådgivere tilbyr veiledning i energieffektiviseringstiltak, alt fra råd på nettsiden til betalte tjenester for skreddersydde tiltak for den enkelte kunde eller bedrift – dette er eksempler som bør følges opp: 

• Nettselskapet Lede ga innbyggere i et område gratis smarthusutstyr mot at selskapet fikk styre varmekilder og større strømlaster uten at det går ut over komfort. Dette var mye billigere enn å bygge ny trafostasjon og oppgradere nettet i området. Tibber tilbyr "grid rewards" dersom Tibber får anledning til å styre kundens elbillading til perioder med lav nettbelastning, og Vibb planlegger noe av det samme. Sverige og Finland har hatt prosjekter der nettselskap styrer varmtvannsberedere hos et stort antall kunder som virtuelle kraftverk. 
• En barriere mot tiltak er ofte at sluttkunder/husholdninger ikke orker eller har kunnskap. Flere kraftselskap eller nettselskap tilbyr tjenester der de utfører energieffektiviseringstiltak hos kundene. Lyse tilbyr montering av varmepumpe nedbetalt over strømregningen. I Frankrike har kraftleverandør/nettselskap bekostet og utført utskifting av panelovner i hele bygårder fordi det gir dem mulighet til smart styring av oppvarming. 

Fornybar Norges posisjoner for energieffektivisering i ulike sektorer 

Transportsektoren – Energieffektivisering i transportsektoren skjer først og fremst gjennom elektrifisering som både gir utslippskutt og mer effektiv energibruk, fordi elektromotorer har høyere effektivitet enn forbrenningsmotorer. Fornybar Norge støtter elektrifisering av transport, og dette fordrer økt utbygging av kraftproduksjon, nett og ladeinfrastruktur. 

Industrien – mange energieffektiviseringstiltak er allerede gjort fordi de er lønnsomme. Energikommisjonen pekte på et energieffektiviseringspotensial på 1-5 TWh i industrien. Myndighetene har de siste årene, som oppfølging av EU-regelverk, innført krav om energikartlegging og energiledelse i foretak og krav om kost-nyttevurderinger av utnyttelse av overskuddsvarme fra industri og datasenter. Dette har Fornybar Norge støttet.  

Fornybar Norge mener som hovedregel at energimarkedet bør utvikles på markedsbaserte premisser, men markedsfeil og barrierer kan skape behov for støtteordninger. Enovas arbeid for teknologiutvikling og piloter for utslippskutt og energieffektivisering er bra, men erfaring viser at dette ikke er nok til å utløse større omstilling. 

Bygningsmassen  

Bygningsmassen representerer det største potensialet for energieffektivisering som også kan frigjøre kraft- og nettkapasitet. Energikommisjonen fant her et energieffektiviseringspotensial på 15-20 TWh. Bygningsmassen står for 40 % av Norges totale energiforbruk. Til forskjell fra de fleste andre land er strøm hovedenergikilde i både næringsbygg og husholdninger, og 80 % av strømforbruket i bygg går til oppvarming og varmtvann. Her er det stort potensiale for innsparinger, og det er samfunnsnyttig å støtte tiltak. 

Mer utnyttelse av overskuddsvarme, konvertering av helelektriske bygg: Norske bygninger bruker 50 TWh strøm til oppvarming samtidig som industrien alene slipper ut 20 TWh uutnyttet varmeenergi hvert år. Fornybar Norge har etterlyst sterkere virkemidler til fjernvarme for utnyttelse av overskuddsvarme til oppvarming av bygg og tappevann. Overskuddsvarme kan hentes fra industri, datasenter, avfallsforbrenning og store varmepumper i avløpssystem, sjø og berggrunn. Samspill mellom energibærere gir et mer fleksibelt og robust energisystem og frigir kraft og nettkapasitet. For å kunne utnytte varmeenergi må bygningsmassen være mottakelig for varme. Det bør derfor lages støtteordninger for konvertering av eksisterende bygg med direktevirkende elektrisk oppvarming til energifleksibel oppvarmingsløsning som vannbåren varme.  

Økt Enovastøtte til husholdninger: Enova har nettopp fått ny styringsavtale (2025-2028) og Fornybar Norge er  godt fornøyd med at Enovas støtteprogram til husholdninger ble utvidet fra august 2025.  

Det er mange barrierer mot energieffektivisering i husholdningene, selv om tiltak kan være økonomisk lønnsomme på sikt. Tiltak som ikke er lønnsomme for den enkelte husholdning kan likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Husholdningene betaler hvert år inn ca. 650 mill. kroner til Enova gjennom påslag på strømregningen. I ny avtale ligger en forpliktelse om å stille til disposisjon 587 mill kroner pr år til husholdninger og forbrukere (økning fra 300 mill kr). Enova har i flere år slitt med å oppfylle forpliktelsen om utbetaling fordi for få søker om tilskudd. Økte strømpriser har gjort at mange flere har benyttet Enovas støtteordninger de siste to årene, fra 126 mill kr utbetalt til forbrukerne i 2021 til 588 mill. kr i 2023. Likevel opplever de fleste husholdninger at støttenivået er for lavt. Fornybar Norge mente derfor i våre innspill til nytt Enovamandat at støttenivået måtte økes slik at det gir et reelt bidrag til å utløse investeringer. Videre mente vi at støtteordningene burde utvides til også å gjelde moden teknologi som etterisolering, skifte vinduer og dører, installere alle typer varmepumper osv fordi dette gir en varig oppgradering av bygningsmassen som vil spare energi og frigjøre kraft. Fornybar Norge er godt fornøyd med at det nye støtteprogrammet tar opp flere av disse mulighetene. 

Strømproduksjon fra solceller på tak og fasader er konfliktfri kraftutbygging som bør stimuleres. Lokalt produsert kraft kan ifølge NVE gi et betydelig kraftbidrag, men tross prisfall og teknologimodenhet er lønnsomheten i slike anlegg fortsatt lav. Økonomisk støtte er, ifølge NVE, det viktigste virkemiddelet for raskere utbredelse. Det bør vurderes hvordan Enovas rettighetsbaserte støtte til solceller i boligbygg kan forbedres for å stimulere til økt lokal kraftproduksjon. Innføringen av Norgespris gjør det mindre lønnsomt å produsere egen solstrøm, stikk i strid med Stortingsvedtaket om 8 TWh kraftprodusjon fra solkraft. Fornybar Norge mener derfor det må komme kompenserende tiltak for virkningen av Norgespris på solinstallasjoner. 

Batterier til solceller: Når mange bygg vil levere strøm inn til nettet samtidig kan dette skape lokale nettutfordringer. Fornybar Norge mener derfor Enova bør støtte innkjøp av batterier og styringssystemer i bygg som har solcelleproduksjon for lokal lagring av egenprodusert strøm, på lik linje med at det i dag gis støtte til innkjøp av akkumulatortank for termisk lagring av energi. 

Styrke Energimerkeordningen (EMO) for bygg. Energimerkeordningen for bygg har vært under revisjon i flere år, og ny beregningsmetodikk er nå endelig på plass. Energimerkeordningen har ikke en like sterk posisjon i det norske markedet som i mange andre europeiske land. EUs taksonomi (klassifiseringssystem for bærekraft) legger opp til at energimerket skal være vurderingskriterium for grønne byggelån. Vi anbefaler en styrking av energimerkeordningens posisjon (synliggjøring i bygget, ved leieavtaler, markedsføring) som kan gi utleier insentiv til å gjøre opprustning og enøktiltak.

Likebehandling av kollektive og individuelle varmeløsninger i energiregelverk

Det er gledelig at den nye beregningsmetodikken for Energimerkeordningen for bygg i større grad likestiller kollektive oppvarmingsløsninger som fjernvarme med lokal varmeproduksjon. Den nye beregningsmetoden er mer teknologinøytral og fremmer oppvarmingsløsninger som har lavt forbruk av primærenergi/strøm, som både fjernvarme, bioenergi, sentrale varmepumper/nærvarme og lokale varmepumper i bygget. Den gamle beregningsmetodikken premierte energiproduksjon innenfor byggets systemgrense og gjorde det vanskeligere for bygg med sentral oppvarmingsløsning å få god energikarakter. Fornybar Norge er glad for denne endringen og mener den nye energimerkeordningen i større grad vil legge til rette for oppvarmingsløsninger som avlaster kraftnettet og spiller på lag med energisystemet, i tråd med regjeringens vedtak i 2024 om 10 TWh redusert strømbruk i bygg.

Siste versjon av EUs bygningsenergidirektiv (EPBD) setter krav og tidsfrister for når alle nye bygg skal være nullutslippsbygg. I revisjonsarbeidet lå det lenge an til at definisjonen av nullutslippsbygg satt krav om lokalt produsert energi. For energisystemet er det ikke rasjonelt at hvert bygg må produsere sin egen strøm. Vi mener fornybar strøm fra kraftnettet og fornybar eller utslippsfri varme fra fjernvarmenett må sidestilles med lokal produksjon. Sammen med Nordenergi, Eurelectric, Euroheat & Power og medlemmer har vi jobbet inn dette mot kommisjonen, og det ligger nå an til en sidestilling.

Karakterkrav ved utleie: I den gjeldende energimerkeordningen for bygg i Norge er kravet at alle bygg skal gjennomføre energimerking før salg eller utleie. Men det er ikke krav til noen bestemt energiytelse eller -karakter. I Storbritannia har det siden 2018 vært krav om at utleiebygg ikke kan ha lavere energikarakter enn E og kravet skjerpes til C fra 2030. Et tilsvarende krav i Norge vil kunne ha effekt på energiytelsen i utleiebygg, men det må gis med en tilstrekkelig overgangsfase slik at det ikke reduserer antall bygg som leies ut. Vi anbefaler at det utredes hvordan energimerkekrav kan stimulere til økt energieffektivisering i utleiebygg.

Strammere TEK: Energireglene i teknisk byggforskrift (TEK) stiller krav ved nybygg og omfattende rehabilitering av bygg. En revisjon av disse var varslet våren 2025, men er holdt tilbake. Fornybar Norge mener det haster med en oppdatering av energireglene. TEK bør stille strengere krav om energifleksibel oppvarming (tilrettelegge for varmepumpe og fjernvarme) for å jevne ut strømforbruk og redusere belastning på kraftnettet. Dessverre er det eksempler på at utbyggere "trikser seg unna" dagens krav ved å beregne kunstig lavt varmebehov. Økt utnyttelse av spillvarme/overskuddsvarme fra industri, avfallsforbrenning og nye næringer som datasentre og hydrogenproduksjon er en viktig brikke i optimaliseringen av energisystemet. Dette fordrer at bygningsmassen er mottakelig for varme ved energifleksibel oppvarmingsteknologi.

Skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i utleiebygg: Mange tiltak for energieffektivisering er økonomisk lønnsomme, men utføres ikke pga. andre barrierer. En vesentlig barriere er eier-leietaker-problematikk. Eier av et næringsbygg eller utleieleiligheter har ikke insentiv til å gjøre energieffektivisering dersom leietaker betaler energikostnadene. Og leietaker kan ikke gjøre tiltak på bygningen de ikke eier. Dette kan avhjelpes ved skattefradrag. I dagens regelverk får utleier i skattefradrag for vedlikehold i utleiebygg, men ikke for opprustning. Her foreslår vi å gi skattefradrag for energieffektiviseringstiltak. 

Offentlige krav: Det offentlige rår over store bygningsmasser og bør gå foran som et godt eksempel ved å sørge for at disse oppgraderes for optimal energibruk. I tillegg er offentlig sektor også en stor og stabil leietaker av både kontorlokaler og leiligheter i Norge, og her kan man stille krav om at leieavtale betinger bygg med energimerke A, kreve energistyring, rehabiliteringsplan, energioppfølgingsplan osv. Mange utleiere ønsker å leie ut til det offentlige, og krav til utleier kan dermed utløse tiltak og øke bevissthet hos bygningseiere. 

Endre strømstøtten: Norgespris og strømstøtte til forbrukere fjerner insentiver til energieffektivisering. For fremtiden bør man se på hvordan slike støtteordninger kan utformes for i større grad å legge til rette for eller kombineres med energieffektiviseringstiltak.