Hvorfor har vi mellomlandsforbindelser?

Legging av kabel imellem Norge og Danmark for Energinet.dk og norske Statnett. Foto: Michael Bo Rasmussen / Baghuset

Norge har i dag mellomlandsforbindelser (kraftkabler) med seks land. Dette styrker forsyningssikkerheten vår, og øker verdien av norsk kraft i perioder hvor kraftprisen er høyere i landene vi handler med.

Hvorfor har vi mellomlandsforbindelser (utenlandskabler)?

Norge har i dag kraftutveksling med seks land. Dette styrker forsyningssikkerheten vår, og øker verdien av norsk kraft i perioder hvor kraftprisen er høyere i landene vi handler med.

Fornybar Norge mener

  • Kraftutveksling er prinsipielt bra og viktig for Norges forsyningssikkerhet. I tillegg er det god klima- og miljøpolitikk.
  • Samfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser bør bygges ut
  • Statnett må vurdere hvordan Skagerak 1 og 2 eventuelt skal erstattes når de løper ut
  • Norge må fortsatt ha en aktiv rolle i det europeiske kraftsamarbeidet
  • Norge må jobbe for å redusere etterslepet av EU-direktiv og -forordninger på energifeltet.
Hvordan fungerer mellomlandsforbindelser? 

Mellomlandsforbindelser, uformelt også kalt utenlandskabler, er strømkabler mellom land. Mellomlandsforbindelser tillater land å sende kraft frem og tilbake mellom landene. Norge fikk sin første mellomlandsforbindelse i 1960, mellom Tydal i Trøndelag og Järpen i Sverige. Mengden kraft som kan utveksles kommer an på den totale kapasiteten i mellomlandsforbindelsene. 

Generelt vil strøm flyte fra områder med lav pris til områder med høy pris. Prisene reflekterer knappheten på strøm. Prisnivået sikrer derfor at strømmen flyter til områder med størst behov for den. Prisforskjellen mellom to områder genererer det vi kaller "flaskehalsinntekter". Eierne av mellomlandsforbindelsen fordeler disse mellom seg. Alle mellomlandsforbindelsene i Norge er delvis eid av Statnett, og delvis eid av motsvaret til Statnett i de aktuelle landene. Statnett har ansvaret for driften av kraftnettet i Norge. Flaskehalsinntektene brukes til å bygge og vedlikeholde nett i Norge, og til å redusere nettleien til norske nettkunder. 

Hvorfor har vi kraftutveksling? 

Hovedårsaken for at vi utveksler kraft er at det gir effektiv utnyttelse av knappe ressurser. Ved å utveksle kraft utnytter man at det er forskjeller i kraftsystemet i ulike land. For eksempel er det norske kraftsystemet preget av vannkraft, mens mer enn halvparten av den produserte kraften i Danmark kommer fra vindkraft. Det betyr at når det blåser mye i Danmark, kan Norge holde igjen vann og heller importere rimelig kraft fra Danmark. Når det er lite vind, kan Norge øke vannkraftproduksjonen og eksportere kraft. Både Danmark og Norge tjener på dette, og det gjør i tillegg at vi får mer stabile priser.  

Kraftutveksling er også viktig for forsyningssikkerheten. 90% av Norges kraftproduksjon er vannkraft. Denne er avhengig av "tilsiget", det vil si mengden regn og smeltet snø som tilføres kraftverkene hvert år. Mengden nedbør varierer mye fra år til år, noe man kan se på grafen under. I det våteste året (2020) fikk Norge nok tilsig til å produsere nesten dobbelt så mye som i det tørreste året (1969). Mellomlandsforbindelsene tillater oss å importere kraft i år med lavt tilsig. Alternativet ville vært langt høyere priser i disse årene.

Kraftutveksling er bra for klima og miljø 

Kraftutveksling tillater oss å bygge mindre kraftproduksjon enn vi ellers måtte gjort for å opprettholde forsyningssikkerheten, noe som sparer oss for inngrep i natur og landbruksareal. Hadde vi ikke utvekslet kraft måtte hvert land nemlig bygget ut mer produksjon for å være sikre på å ha nok kraft også i perioder med lav vind- og vannkraftproduksjon. I stedet kan naboland lene seg på hverandre. Når det er lite vind- og solkraftproduksjon i Tyskland kan det være høy vindkraftproduksjon i Storbritannia, eller vannkraftproduksjon i Norge. Disse forskjellene kan vi utnytte effektivt med mellomlandsforbindelser.  

For å kutte utslipp må Europa omstille seg fra et energisystem basert på fossil energi, til et basert på utslippsfrie teknologier. Vindkraft og solkraft er uregulerbare, som medfører at det vil være perioder med lav produksjon fordi det både er lite sol og lite vind. Norsk vannkraft bidrar til å sikre at det grønne skiftet er gjennomførbart, ved å sikre forsyningen til Danmark og Tyskland i perioder hvor de har lite produksjon. Lederen av Energistyrelsen i Danmark, Kristoffer Böttzauw, har vært veldig tydelig på at kraftsamarbeidet med Norge er svært viktig for Danmarks satsning på vindkraft. Denne satsingen har gjort at Danmark har kunnet kutte sine utslipp med over 40 %.

Hva har EU med dette å gjøre? 

Norge begynte å utveksle kraft i 1960, lenge før EU eksisterte. EU kan ikke pålegge Norge å utveksle kraft, eller å bygge flere mellomlandsforbindelser. For at det skal bygges mellomlandsforbindelser, må Energidepartementet godkjenne det. Energidepartementet har tidligere avslått en søknad om å etablere en mellomlandsforbindelse mellom Norge og Skottland.

Norge deltar i et bredere energisamarbeid med EU. Dette gjør vi fordi det fører til bedre ressursutnyttelse, og at alle opererer med lignende regler.  Les mer om dette samarbeidet, og hva Fornybar Norge mener om det.  

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:
Profilbilde av Jan Magne Bae
Les mer
Profilbilde av Lars Bockman
Les mer