Foto: AdobeStock, Heiko Köhrer-Wagner
Lite vannkraft, vedlikehold av nettet og et svakt nettpunkt i Klæbu er de viktigste årsakene til de høye prisene i Midt-Norge akkurat nå. Kraftflyten vil bli bedre om et par uker.
De siste ukene har strømprisene i Midt-Norge vært uvanlig høye, tidvis de høyeste i Europa. Det er flere årsaker til dette:
Midt-Norge har historisk lite snø i fjellene, etter en svært tørr vinter. Vannkraftprodusentene venter lite tilsig til magasinene og sparer derfor på vannet. Sør-Norge har også svært lite snø, som gir høye priser som forplanter seg nordover.
Et svært svakt nettpunkt (i Klæbu) begrenser flyten av strøm fra Nord-Norge og sørover. Nord-Norge har et kraftoverskudd som ikke kommer seg sørover. Dette øker prisene ytterligere.
Det pågår vedlikeholdsarbeid på strømnettet i Norden nå, som påvirker Midt-Norge, men som vil være over om én-to uker.
Under kan du lese mer om de enkelte punktene.
Tørr vinter
Lite vann og lavt tilsig i magasinene fører til høye priser i hele Sør-Norge. Midt-Norge (NO3) er et prisområde med en relativt stram kraftbalanse. I 2025 hadde prisområdet en nettoimport på om lag 2 TWh, av et totalt forbruk på rundt 30 TWh. Imidlertid er området koblet både til Nord-Norge og Nord-Sverige, to områder med svært store kraftoverskudd, og som har en god såkalt "hydrologisk situasjon" (vann- og snømengden i og rundt dammene).
Ved inngangen til 2026 var den hydrologiske situasjonen i NO3 ganske normal. Etter en svært tørr og tidvis kald vinter har imidlertid den hydrologiske situasjonen blitt kraftig forverret. Den er nå på sitt svakeste punkt noensinne, med et hydrologisk underskudd på nesten 5 TWh. Det betyr at vannkraften med de ressursene som i dag finnes i området, kan produsere 5 TWh mindre enn i et normalt år. Kraftsituasjonen er med andre ord relativt presset.
Også Sør-Norge har for tiden en svak hydrologisk situasjon. Til sammen har de fire sørligste prisområdene (NO3 og sørover) et hydrologisk underskudd på over 20 TWh. For at Norge ikke skal eksportere for mye kraft, må prisene settes høyere enn landene rundt oss.
Svakt strømnett
Helt konkret handler dette om at det er lite kapasitet i strømnettet mellom Klæbu-Surna og Klæbu-Orkdal. Nord for dette punktet (i både Norge og Sverige) er det et stort kraftoverskudd, mens sør for dette punktet er det mye forbruk. Behovet for å sende
mer kraft sørover er større enn det dette punktet i Klæbu tillater. Dette punktet i Klæbu blir derfor det vi kaller en "flaskehals".
Figur 1: Kart over nettet i Trøndelag. Flaskehalsen mellom Klæbu og Orkdal er sirklet. Den stiplete linjen viser den planlagte forbindelsen mellom Åfjord og Snildal, som forventes til 2030.
Statnett har lenge planlagt å fikse denne flaskehalsen, ved å bygge en ny, stor kabel over Trondheimsfjorden mellom Åfjord og Snilldal. Den kabelen er sannsynligvis ikke ferdig før i 2030.
I mellomtiden vil denne flaskehalsen i Klæbu finnes. Det som gjør dette uvanlig, er at flaskehalsen ligger midt inne i et prisområde for kraft (NO3 / Midt-Norge). Normalt vil grensene for prisområdene settes der flaskehalsene i nettet ligger. Da sikrer man at de forskjellige prisområdene får en korrekt pris å forholde seg til. Hadde dette punktet i nettet vært på grensen mellom to prisområder, hadde vi fått lave priser i det nordlige prisområdet, og høye priser i det sørlige området. Det gjør vi ikke, siden hele NO3 per definisjon skal ha én, felles pris.
Mye vedlikehold
I normale situasjoner kan flaskehalsen også avlastes ved å øke produksjonen lengre sør i landet. Tidligere i vinter har produksjon i NO5 (Vestlandet) bidratt mye til å avlaste flaskehalsen. Prisutslaget har derfor ikke blitt så stort fordi NO3 og NO5 har delt på ansvaret med å håndtere dette. Men mellom 13. april og 29. april er det arbeid på linjen "Sykkylven-Ørskog" som befinner seg mellom NO5 og NO3. Derfor er overføringskapasiteten mellom områdene begrenset, og NO5 kan i mindre grad bidra til å håndtere flaskehalsen.
Samtidig er det arbeid på "Aurora-line" mellom Nord-Sverige og Finland. Nord-Sverige har normalt stor eksport til Finland, så dette gjør at det er enda mer innestengt kraft i Nord-Skandinavia. Dette bidrar til enda lavere priser i Nord-Norge og Nord-Sverige. Arbeidet på denne linjen vil ferdigstilles 02. mai.
Hvorfor ligger flaskehalsen Klæbu-Orkdal midt i et prisområde?
Statnett har lenge planlagt å bygge ned flaskehalsen i Klæbu. Det akter de å gjøre ved å bygge en stor kabel over Trondheimsfjorden mellom Åfjord og Snilldal. Dette ville i stor grad løst problemet. Derfor har Statnett også valgt å ikke endre på grensene til prisområdene.
Åfjord-Snilldal fikk konsesjon i 2013. I konsesjonssøknaden anførte Statnett at den tidligst kunne være ferdig i 2017. Målet var da at den skulle settes i drift sammen med vindkraftverkene på Fosen. Disse ble klare i 2021. Statnett har nå søkt NVE om forlenget frist for idriftsettelse av kabelen til slutten av 2029, men i en nyhetssak datert 17. februar i år skriver de at prosjektet planlegger for ferdigstillelse i løpet av 2030. Statnett jobber nå med å få til en minnelig avtale med reindriften på Fosen, etter oppfordring fra Energidepartementet, før byggingen kan påbegynnes.
Hvorfor stiger prisene i Midt-Norge når det blir mer vindkraft på Fosen?
Det er to ting som forklarer dette: flaskehalsen i strømnettet ved Klæbu og måten strømprisen blir satt på i markedet.
Vanligvis vil mer vindkraft på Fosen gi lavere strømpris. Men når det allerede går mye strøm sørover gjennom Klæbu, kan mer vindkraft der bidra til høyere pris i Midt-Norge. Slik er situasjonen nå, fordi Nord-Norge og Nord-Sverige har mye overskuddskraft som også skal sørover.
Når det blåser mye på Fosen, blir det enda mer strøm som må gjennom flaskehalsen ved Klæbu.
Da trengs det mer kraftproduksjon sør for Klæbu for å lette presset på nettet. For å få opp denne produksjonen, må strømprisen i NO3 stige.
Samtidig blir prisene lave i Nord-Norge. Det skyldes at mer produksjon der gjør flaskehalsen større. Derfor blir prisen satt lavt i NO4.
Hva vil skje fremover?
Flaskehalsen mellom Klæbu og Orkdal er nå særlig prekær på grunn av arbeidet som foregår på Vestlandet. Når dette ferdigstilles i slutten av april vil vi gå tilbake til en mer normal situasjon, hvor linjen fremdeles i mange tilfeller vil være en flaskehals, men hvor ansvaret for å håndtere dette vil fordeles på flere prisområder. Den store forskjellen i hydrologisk balanse mellom Nord-Norge (som har en positiv balanse) og Midt-Norge (som har en svært negativ balanse) vil også endre seg over tid og føre til at Klæbu-Orkdal blir en mindre begrensende flaskehals.
Fremover jobber Statnett også med å oppgradere Orkdal transformatorstasjon. Dette vil forbedre kapasiteten på flaskehalsen noe. Det er uklart når dette vil ferdigstilles. Flaskehalsen vil imidlertid fortsette å være gjeldende frem til idriftsettelsen av kabelen over Trondheimsfjorden, som omtalt lengre oppe.
