Tre gode nyheter fra statsbudsjettet for 2026

Norgespris på fjernvarme

Nå innfører regjeringen i praksis en norgespris og strømstøtte også på fjernvarme. Fjernvarmeselskapene er pålagt å selge fjernvarme til en pris som ikke er høyere enn om kunden hadde elektrisk oppvarming. Innføring av strømstøtte og norgespris har gjort at fjernvarme i praksis har blitt ulønnsom sammenliknet med det folk betaler for strømprisen.

– Det er positivt at regjeringen vil styrke konkurranseevnen til fjernvarme. Fjernvarme reduserer strømforbruket og frigjør kapasitet i strømnettet. Samtidig foreslår regjeringen å redusere elavgiften på strøm. Dette gjør at fjernvarme fortsatt taper mot strøm. Regjeringen leverer kun på to av tre når de ikke kompenserer for bortfallet av elavgiften. Det sier Bård Vegar Solhjell, leder i Fornybar Norge.

NVE skal digitaliseres

Regjeringa foreslår å øke midlene som går til digitalisering og konsesjonsbehandling av fornybar kraft i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Målet er mer effektiv behandling av konsesjonssøknader. I dag kan det ta 12-15 år å få gjennomført en større vannkraft- eller nettutbygging. Midlene skal blant annet brukes til økt saksbehandlingskapasitet på nett og kraft, og til oppgradering og videreutvikling av IKT-system

Miljøkartlegging og hjelp til havvindkommune 

Regjeringen følger opp havvindsatsingen ved å bevilge penger til miljø- og naturkartlegging av aktuelle havvindområder, slik en rekke organisasjoner – deriblant Fornybar Norge – har bedt om. Det kommer også tre millioner til Utsira kommune i et engangstilskudd, "som skal gi Utsira høve til å gripe dei moglegheitene havvind gir lokalt."

Saker som Fornybar Norge etterlyser

Sol: Det er ingen nyheter i statsbudsjettet som drar Norge nærmere målet om 8 TWh solkraft innen 2030, slik Stortinget har bestemt.  

– Fornybar Norge mener at et aktuelt tiltak kunne vært å gi Enova beskjed om å støtte batterier i kombinasjon med solceller innenfor rammen sin. Et annet tiltak er å innføre en produksjonsavgift på bakkemonterte solkraftanlegg, slik vi i dag har for vindkraft på land. I praksis vil dette være å gi vertskommunene en andel av skatten som selskapene i dag betaler til staten, sier Solhjell. 

– Den nylig opprettede kompetansetjenesten på vindkraft bør også utvides til å gjelde solkraft Fornybar Norge er også spente på hvordan Stortinget vil følge opp forslaget om en garantipris på solkraft, sier Solhjell.  

Vindkraft på land: Det er ingen signaler i statsbudsjettet om hvordan Finansdepartementet følger opp stortingsvedtaket om å innføre utbetaling av negativ grunnrenteskatt på vindkraft. Ordningen innebærer at hvis fradragene er høyere enn inntektene, får selskapet skatteverdien av det negative beløpet utbetalt. Ordningen ble vedtatt i Stortinget for snart to år siden.  

Arealer: Det kommer ingen signaler om en nasjonal arealkartlegging, slik Fornybar Norge har ventet på. Formålet med en slik kartlegging er blant annet å få bedre fram hva som er produksjonsskog og hva som er naturskog, og hvor mye såkalt "grått areal" som finnes, altså områder hvor det allerede er foretatt inngrep. Regjeringen kommer heller ikke med noen signaler om arealavgift.

Andre saker i budsjettet

Senker grensen for hvilke vannkraftanlegg som skal betale grunnrenteskatt.  

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å redusere nedre grense for grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft til 1,5 MW (1500 KVA), med sikte på at dette vil innføres fra 1. januar 2027. Med dette gjør regjeringen enda en ny og uventet skatteendring for vannkraft. Regjeringen har tidligere gitt tydelige signaler om at dagens nedre grense for grunnrenteskatt – 10 MW - skulle ligge fast. En slik endring vil medføre inntektstap for eiere av eksisterende vannkraftverk som nå vil omfattes av grunnrenteskatten. Endringen omfatter om lag åtte prosent av den totale vannkraftproduksjonen i dag.   

Regjeringen skriver i høringsbrevet at kraftverkene med dagens regelverk vil få fradrag for den gjenstående skattemessige verdien av eksisterende driftsmidler når de trer inn i grunnrenteskatteregimet. Dette fradraget vil skje gjennom avskrivninger og en friinntekt som skal kompensere for verdifall over tid. Kraftverkene vil også ha anledning til å legge historiske fastprisavtaler til grunn. Fornybar Norge igangsetter et arbeid for å se nærmere på konsekvensene av dette for kraftverkene som nå vil omfattes av grunnrenteskatten.  

Preproduksjonsavgift på vindkraft på land 

Regjeringen sier at de er i ferd med å utrede en såkalt preproduksjonsavgift på vindkraft. En slik avgift vil i praksis være en provenynøytral forskuttering av kommunale skatteinntekter fra vindkraft. Formålet med ordninga er å bidra til økt lokal aksept for utbygging av vindkraft på land. – Det er ulike syn på dette blant medlemmene våre, og vi kommer til å følge denne saken nøye framover, sier Solhjell.