Hunderfossen kraftverk. Vann som strømmer igjennom en av slusene.
Innføringen av norgespris vil kreve økt kraftproduksjon, men regjeringen kommer ikke med nye tiltak på sol og vind.
Under fremleggingen av revidert nasjonalbudsjett er Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge, overrasket over at regjeringen ikke følger opp norgespris med tiltak for mer lokal kraftproduksjon.
– Norge trenger mer kraft, og norgespris vil forsterke dette behovet. Økt kraftproduksjon er det beste tiltaket for å redusere statens strømsubsider. I 2026 anslås norgespris å koste staten 6,6 mrd. kroner. Vi har derfor gitt regjeringen en meny for å hjelpe kommunene med mer kraft, blant annet kartlegging av grå arealer, kompetansetjeneste på sol og vind, og tilskudd til lokale energiplaner. Ingenting av dette følges opp, sier han.
– Stortinget har heldigvis siste ord, så saken er ikke avgjort. Sol på taket er et lavterskeltilbud for folk til å bli med på det grønne skiftet. Nå er det full stopp for sol. Dette har også næringspolitiske effekter. Vårt inntrykk er at den norske solbransjen står foran en svært alvorlig situasjon nå, mens veksten skjer i resten av Europa.
Standal trekker frem redusert elavgiften som et bra tiltak fra regjeringen for forbrukeren.
– Regjeringen reduserer nå el-avgiften med 4,4 øre per kWh. Dette er bra for forbrukere og bedrifter over hele landet, og noe vi har etterlyst, sier han. Standal mener likevel at regjeringen kunne gått lengre: - De har snakket om å fjerne moms på nettleien, men dette ser vi ikke noe til nå, sier han.
Standal er glad for at det ikke kommer noen endringer av havvindplanene. Han trekker også fram oppfølging av kjente tiltak som positivt, blant annet 30 millioner kroner for å gi fritak for elavgift i en delingsordning for fornybar kraft, samt at fjernvarmekunder også blir innlemmet i strømstøtteordningen og norgespris.
Lovforslaget om norgespris kom ikke i revidert budsjett, men er ventet snarlig fra regjeringen. Regjeringen har likevel kommet med noen detaljer, blant annet tydelige volumbegrensninger, noe Fornybar Norge også har tatt til orde for. Forbrukstaket vil bli satt til 4000 kWh for boliger og 1000 kWh for fritidsboliger. Regjeringen skriver at 91 prosent av husholdningene vil komme under denne terskelen.
Regjeringen lanserte i mars 2025 detaljene rundt Norgespris og ble lagt ut på høring. Fornybar Norge mener det er nødvendig og godt nytt for energieffektiviseringen at norgespris kommer med en begrensing på volum.
– Det er forståelig at regjeringen tar grep for å skape mer forutsigbarhet for strømkundene. Vi håper det kan bidra til en litt roligere debatt om strømmarkedet fremover. Forslaget om norgespris er radikalt, men griper ikke direkte inn i det underliggende kraftmarkedet og heller ikke i prissignalene for eventuell ny kraftproduksjon, noe vi vurderer som positivt, sier Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge.
Regjeringen er åpen for tre ulike terskler for hvor mye strømforbruk som dekkes av norgepris på 40 øre pluss moms før man har "brukt opp" støtteordningen. Tersklene er lavere for hytter enn for boliger.
– Slike terskler gir folk et dobbelt insentiv til å spare strøm. Både for å holde seg under terskelen, og for å bruke minst mulig strøm etter at man har passert terskelen, sier Standal.
– Ulempen med regjeringens forslag er at denne ordningen ikke bidrar til å flytte folks strømforbruk til perioder i døgnet hvor det er lavere forbruk. Med norgespris kan du lade elbilen samtidig som du og hele landet lager middag, uten å bekymre deg for strømprisen den timen. Det kan bety større belastning på strømnettet i perioder enn det som sunt er, sier han.
Standal er imidlertid begeistret for signalene fra regjeringen på fjernvarme, som det lenge har vært usikkert rundt. Årsaken er at med en fastpris på 40 øre kan det raskt bli perioder hvor fjernvarme blir dyrere å produsere enn norgesprisen. Den kostnaden er det i dag produsentene som må dekke.
– Regjeringen sier de forstår dette og lover å komme raskt tilbake til fjernvarme på en skikkelig måte. Det er veldig positive signaler for alle som er opptatte av fjernvarme i Norge, og som vi har bedt om, sier han.
Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg. Fjernvarme avlaster strømnettet slik at behovet for nytt nett reduseres og nettleien blir lavere for strømkundene enn den ellers ville blitt.
Standal er skuffet over at det ikke kommer noe mer på støtte til sol.
– Med norgespris blir solceller på taket en mindre lønnsom investering for husholdningene. Det vil gjøre Stortingets vedtatte mål om 8 TWh strømproduksjon fra solceller på tak innen 2030 enda fjernere enn før, sier han.
Norge har ambisiøse mål for solenergi og energieffektivisering, som trolig vil trenge nye incentiver dersom norgespris innføres. Det samme gjelder bruken av fjernvarme, som avlaster strømnettet og frigjør elektrisk kraft til andre viktige formål. Fjernvarmebransjen opererer under svært krevende rammevilkår og flere selskaper går allerede med tap.
Fastpris vil etter all sannsynlighet øke forbruket av strøm, i en tid hvor det nesten ikke bygges ut ny kraftproduksjon i Norge. Kraftoverskuddet er ventet å krympe betydelig mot 2030.
– Innføring av fastpris kan ironisk nok føre til høyere strømpriser, som ikke minst vil ramme bedrifter og andre som ikke er omfattet av strømstøtte. Da blir det enda viktigere at myndighetene legger til rette for ny kraftproduksjon og mer kapasitet i strømnettet, sier Standal.
