Bård Standal, viseadministrerende direktør i Fornybar Norge, slår fast at det er norsk politikk og markedet, ikke Acer, som bestemmer strømprisene i Norge. Foto: Dawid Bania/Fornybar Norge
Strømprisene i Norge bestemmes av markedet og norsk politikk, ikke av Acer. Folk som jobber i energibransjen har visst dette lenge, og nå har det også blitt fastslått av Høyesterett.
Som forventet tapte Nei til EU den såkalte Acer-saken i Høyesterett. Tre rettsinstanser har nå slått fast at Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget i mars 2018 samtykket i å ta EUs tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen. Som en konsekvens av dette, ble Norge medlem i EUs energibyrå Acer.
Nei til EU har hevdet at Stortingets beslutning var i strid med Grunnloven fordi den ble vedtatt etter § 26 som stiller krav om alminnelig flertall. Nei til EU har argumentert at elementene av myndighetsoverføring er mer enn lite inngripende og derfor burde behandles etter Grunnloven § 115, som stiller krav om tre fjerdedels flertall og at minst to tredjedeler av stortingsrepresentantene er til stede. Av de 96 stortingsrepresentantene som var til stede under Stortingets behandling i 2018, stemte over tre fjerdedeler for tredje energimarkedspakke, men mindre enn to tredjedeler av representantene var til stede.
Nei til EU har også hevdet at Acer er skyld i at vi i Norge de siste årene har opplevd en økning i strømprisene. Dette har nå blitt avvist av Høyesterett.
– Denne dommen viser at mye av diskusjonen om Acer har vært direkte villedende. Høyesterett slår ikke bare fast at myndighetsoverføringen er lite inngripende, men at den faktisk er i ytterkant av hva som i det hele tatt kan kalles en myndighetsoverføring, sier Bård Standal, nestleder i Fornybar Norge.
– Energipolitikken i Norge bestemmes av norske politikere. Høyesterett er tydelige på at det er norsk politikk og markedet, ikke Acer, som bestemmer strømprisene i Norge. Det er en myte at Acer er viktig for norske strømpriser, sier Standal.
Høyesterett har i plenum nå konkludert enstemmig og tydelig at myndighetsoverføringen som følger av tredje energimarkedspakke er svært snever og lite inngripende. Dette er i tråd med vurderingene som har blitt gjort av lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, Stortingets egen vurdering og dommene i tingmannsretten og lagmannsretten.
Høyesterett konkluderer i dommen med at myndighetsoverføringen kun knytter seg til fastsetting av praktiske og funksjonelle løsninger for å få strømforsyningen til å virke best mulig over landegrensene når landene ikke blir enige seg imellom.
Myndighetsoverføringen dreier seg ikke fastsettelse av strømpriser, beslutninger om å bygge nye utenlandskabler eller kraftverk, eierskapsregler eller tildeling av konsesjoner. I dommen beskriver Høyesterett hvordan strømprisene fastsettes i markedet som en funksjon av en rekke forhold, som overføringskapasitet, værmessige forhold som vind, nedbør og snøsmelting, og prisene på CO2-kvoter, kull og gass.
Den tredje energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2009 med mål om å bidra til videre utvikling av det indre markedets funksjon innenfor energisektoren, herunder å overvinne hindringer for et indre marked for elektrisitet og naturgass. Det tok derfor hele ni år før den ble innlemmet i norsk rett.
Med pakken ble samarbeidet mellom reguleringsmyndighetene i EU styrket gjennom opprettelsen av energibyrået Acer. Acer har en sentral rolle i utviklingen av nytt regelverk til utfylling av den tredje pakken, og fungerer som rådgiver, fører tilsyn og har vedtaksmyndighet på visse saksområder.
I Norge har mye av debatten om EUs tredje energimarkedspakke handlet om Acer, og hvilken rolle byrået har for norske strømpriser.
