EUs tredje energimarkedspakke, som Stortinget vedtok 22. mars 2018, betyr ingen store endringer for Norge. Vi har vært del av det europeiske kraftmarkedet i over 20 år og har hatt kraftkabler til våre naboland helt siden 1960-tallet. De nye reglene styrker imidlertid hensynet til forbrukerne i det europeiske energimarkedet, blant annet ved å hindre at monopolister misbruker sin markedsmakt til å skru opp prisene. Reglene styrker også samarbeidet mellom landene for å nå klima- og forsyningssikkerhetsmål på en effektiv måte.

Karmøy pilot er en viktig arbeidsplass som produserer aluminium. Foto: Hydro/Marius Motrøen.

Nye regler fra EU inngår i EØS-avtalen, som er svært viktig for norsk industri og verdiskaping. Grensekryssende handel med Norden og Europa krever harmoniserte regler, enten det dreier seg om fisk, aluminium eller kraft. Norge har overskudd av kraft de fleste år. Krafthandel med Europa skaper store verdier for Norge og bidrar til raskere omstilling til mer klimavennlig energibruk.

ACER er et tilsyn for energihandel over landegrensene i Europa, som skal hindre at store land og selskaper misbruker markedsmakt og overkjører de små. Nå får Norge en observatørplass i ACER, som gir oss bedre mulighet til å påvirke tilsynets arbeid. Norge vil beholde full suverenitet over vannkraften, hva som skal bygges av vindkraft og eventuelle nye kabler over landegrensene.

Foto: Statnett.

ACER er et tilsyn og kan ikke pålegge Norge å bygge nye kraftkabler til utlandet. Det er det konsesjonsmyndigheten i Norge som gjør, det vil si Olje- og energidepartementet (OED), i samarbeid med myndighetene i andre enden av kabelen. ACER gir råd til EU om hvilke kabelprosjekter som bør prioriteres og gis støtte, men ingen EU-organer har myndighet til å gi konsesjon til bygging av kabler – det bestemmer hvert enkelt medlemsland selv.

Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Foto: Caroline Roka / Energi Norge.

Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Vi har lenge vært en del av et europeisk kraftmarked, hvor prisen på CO2, gass og kull er sentrale faktorer i prisutviklingen. Flyten i kablene styres av strømprisen i hver ende – altså prisen på produktet. Slik vil det fortsatt være. Bygging av nye kabler kan påvirke strømprisene, men bidrar først og fremst til jevnere priser over tid. NVE har tidligere beregnet at uten kablene ville strømprisen i Norge vært to-tre ganger dyrere om vinteren. Men ACER styrer verken priser eller kabler.

Europaparlamentet. Foto: Petra Gjemmestad / Energi Norge.

ACER får ingen vedtaksmyndighet over Norge eller norske kraftselskaper. Det er EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som også i fremtiden vil kunne fatte vedtak som gjelder Norges etterlevelse av det felleseuropeiske regelverket. Slik har det vært innenfor EØS-samarbeidet siden starten i 1994. Dette vil heller ikke endre seg med innføringen av EUs "Ren energi-pakke", som på sikt skal inn i det norske lovverket.

Vamma kraftverk. Foto: Bård Gudim / Hafslund.

Det norske regelverket for eierskap i vannkraftproduksjon sier at det må være minst to tredelers offentlig eierskap. I praksis er hele 90 prosent av norsk vannkraft eid av kommuner, fylkeskommuner og staten. Innføring av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelse i ACER endrer ikke dette. Heller ikke "Ren energi-pakken" vil påvirke vår råderett over egen vannkraft. EU-traktaten og EØS-avtalen understreker at hvert land styrer sine egne energiressurser.

Illustrasjonsfoto av fiske i Stjørdalselva. Foto: NTE.

ACER kan ikke pålegge oss å bygge nye kabler til utlandet, og miljømål i norske vassdrag besluttes i Norge. Dermed kan tilslutningen til ACER heller ikke føre til økt "effektkjøring" av norske vannkraftverk, det vil si raske endringer i produksjonen for å dekke kortvarige variasjoner i kraftbehovet. Hvis Norge velger å utvide denne typen produksjon, vil det i hovedsak være kraftverk ved utløp til magasiner eller hav som ikke påvirker vassdragene.

I forbindelse med debatten rundt tredje pakke på Island ba Energi Norge professor Henrik Bjørnebye ved det juridiske fakultet i Oslo om en juridisk vurdering av de mest sentrale spørsmålene i pakken.

Professor Bjørnebye stadfester i sin juridiske vurdering at:

Professor Henrik Bjørnebye ved det juridiske fakultet i Oslo. Foto: Energi Norge.

• EØS-landene har full råderett over sine naturressurser - akkurat som alle medlemsland i EU. Art. 125 i EØS-avtalen sikrer EFTA-landenes mulighet til å ha et system med offentlig eierskap til naturressurser, slik som det norske systemet for eierskap til stor vannkraft (jf. Hjemfallsaken og konsolideringsmodellen).
• EØS-landene har full råderett over beslutninger om å bygge kabler eller ikke - akkurat som alle EUs medlemsland.
• EØS-landene bestemmer selv hvilken nasjonal myndighet som skal ha ansvaret for å godkjenne nye kabelprosjekter. I Norge ligger denne kompetansen hos Olje- og energidepartementet. ACER kan ikke påvirke dette.
• Den tredje energimarkedspakken bygger på prinsipper som allerede er innlemmet og trådt i kraft i henhold til andre energimarkedspakke. Det er altså ikke snakk om å tre inn i EUs indre energimarked, men snarere å videreføre og videreutvikle vår eksisterende tilknytning til dette markedet.
• Nye rettsakter som "nettkoder" og retningslinjer under tredje energimarkedspakke, samt den nylig vedtatte "Vinterpakken" (Clean Energy for all Europeans), må vurderes separat i egne prosesser mellom EØS-landene og EU. Slik er prosessen for alt nytt EU/EØS-regelverk. 

"Ren energi-pakken" er en videreutvikling og forbedring av eksisterende europeisk klima- og energiregelverk. Det kalles en "pakke" fordi det er flere direktiver og forordninger som endres samtidig og som alle er relatert til energi og klima. De fleste (7 av 8) av reglene som oppdateres – f.eks. fornybardirektivet, el-markedsdirektivet og bygningsenergidirektivet – er alle enten allerede innlemmet i EØS-avtalen eller vedtatt innlemmet i EØS. De oppdaterte reglene vil nå bli vurdert individuelt av EØS/EFTA-landene i tråd med vanlige EØS-prosedyrer.

Det overordnede målet med "Ren energi-pakken" er å tilrettelegge for overgangen fra fossil energi til renere energi, og å levere på utslippsforpliktelsene i Paris-avtalen. I tillegg er et viktig mål å sikre Europas borgere tilgang på klimavennlig energi til en akseptabel pris. For detaljer om det nye regelverket se EU-kommisjonens egen informasjonsside om pakken.

Et tett integrert, felleseuropeisk kraftsystem og -marked er den beste måten å gi alle innbyggere sikker og rimelitilgang på rimelig strøm. For å sikre like rettigheter og et rettferdig system for alle forbrukere og produsenter har Europakommisjonen etablert et felles regelverk. Norge deltar i dette felles markedet og er forpliktet til å følge regelverket, på lik linje med de andre landene i EU og EØS. Tredje energimarkedspakke ble vedtatt i EU i 2009 og trådte i kraft i EU-landene i 2011. Stortinget godkjente pakken for gjennomføring i Norge først i 2018, og den trådte i kraft i Norge i 2019 (etter alle EØS/EFTA-landenes parlamenter hadde godkjent pakken).

Tredje energimarkedspakke etablerer det vi kaller nettkoder. Nettkodene er regelverk beskriver hvordan systemet skal fungere for å oppnå de overordnede politiske målene. Hensikten er at markedet skal reflektere de fysiske forholdene som gjelder i kraftsystemet.  Det kan for eksempel dreie seg om mer generelle prinsipper for hvordan man bør bestemme hvor mye overføringskapasitet det skal være mellom land, eller hvordan Statnett skal sikre seg tilstrekkelig reserver for å håndtere feil i strømnettet. 

Ett nivå under nettkodene har man etablert vilkår og metoder som ytterligere detaljerer hvordan systemet skal fungere. Her spesifiseres for eksempel hvilke konkrete tidspunkt på døgnet overføringskapasiteten skal settes og på hvilken måte man skal etablere en felles digital modell for strømnettet slik at det skal bli enklere å avdekke utfordringer og å planlegge driften. 

Stortinget vedtok å innlemme fire nettkoder i norsk lov før sommeren 2021, og det neste steget er da å innlemme de vilkår og metoder som gjelder under de fire nettkodene. Statnett og RME (Reguleringsmyndigheten for energi) har deltatt i utviklingen av vilkår og metoder som nå har vært vedtatt i Europa noen år allerede. 

Statnetts og RMEs vurdering er at innlemmelse av vilkår og metoder har liten betydning for det norske kraftsystemet. Vilkår og metoder vil ikke i seg selv endre måten kraftprisen settes på her i Norge, siden dette allerede fastsettes på markedsplassen, men de gir EU- og EØS-landene et felles regelverk. Det gir et mer effektivt marked som bedre reflekterer de fysiske forholdene, som ikke diskriminerer noen aktører og som slik bidrar til en redusert totalkostnad for kraftsystemet. Dette kan i neste omgang redusere strømregningen for den enkelte.