Tre ting du bør vite om fornybar energi

Det er mange som mener mye om fornybar energi. Det er i utgangspunktet bare bra, fordi kraft angår oss alle. Men energidebatten i Norge har blitt veldig polarisert.

I sosiale medier kan det virke som man er nødt til å velge side: Enten er man for alt, overalt, hele tiden, eller så er man mot alt, alltid, uansett. Virkeligheten er heldigvis mer interessant enn som så.

Norge trenger mer fornybar energi. Vi trenger også å ta mer naturhensyn. Vi trenger et strømnett som virker. Og vi trenger politikere som tør å planlegge for mer enn neste valgkamp.

Sannsynligvis er du i solsengen, på campingplassen eller ved badestranden nå. Derfor gir vi deg tre lett fordøyelige ting du bør vite om fornybar energiproduksjon.

Kommer du deg helt til bunns i denne saken, venter også en quiz.

1. Fornybar energi skaper store verdier

Dronebilde fra Raskiftet vindkraftverk på en nydelig dag. — Foto: Ingeborg Aarø / Fornybar Norge

Bare subsidier i fornybarnæringen?

Mange forbinder fornybar energi med subsidier. Men den norske fornybarnæringen er allerede lønnsom, og bidrar hvert eneste år med store inntekter til fellesskapet. De aller fleste fornybar-selskapene er eid av stat og kommuner. Det betyr at verdiene fra energiproduksjonen går tilbake til velferd, lokalsamfunn og offentlig tjenester.

Fornybarnæringen bidrar årlig med 70-150 milliarder kroner til felleskassen gjennom skatter, avgifter og utbytter. Det gir veldig mye velferd. Næringen sysselsetter rundt 60 000 mennesker over hele landet – direkte og indirekte.

Energi er selve ryggraden i et moderne samfunn: Oppvarming (og nedkjøling!) der vi bor, lys i gatene, lading av busser, ferger og biler. Hva er verdien av døgnåpne sykehus, liv i lokalsamfunn og helt nødvendig energi til industri og næringsliv?

Fem fakta du kan imponere med på grillfesten:

Kraften i Norge går til industrien

Halvparten av all fornybar energi går til industrien, blant annet til produksjon av gjødsel, aluminium og sement. Ytterligere 20 prosent brukes av servicenæringer.

Inntekter til stat og kommuner

Avhengig av hva strømprisen til enhver tid er, så bidrar fornybarnæringen med 70-150 milliarder kroner årlig til offentlige velferd. Til sammenlikning bruker Norge 32 milliarder på politiet og 30 milliarder kroner i barnetrygd hvert år.

Skatt

Vannkraft betaler opptil 67 prosent skatt, vindkraft opp til 47 prosent. Det er det motsatte av subsidier.

Eierskap

Nesten 9 av 10 av vannkraftverk i Norge har offentlige eiere (kommuner eller stat). Det gjelder også 42 prosent av vindkraftverkene.

Ringvirkninger

Hver eneste sysselsatt i fornybarsektoren bidrar til to-tre indirekte arbeidsplasser. Som i olje- og gassindustrien, så er leverandørindustrien til fornybarnæringen svært viktig. Det viser en ringvirkningsanalyse fra Vista.

2. Kraften må bygges ut med mer naturhensyn

Nærbilde av grønn vegetasjon i fjellområde, med vindturbiner uklart i bakgrunnen. — Foto: Envato

Fornybar energi er nødvendig for å kutte utslipp

Men det betyr ikke at alle kraftprosjekter er uten konsekvenser.

Å bygge ut kraftproduksjon og strømnett kan påvirke naturen. Derfor må vi være ærlige om dilemmaene. Norge trenger mer fornybar energi, men vi må bygge mer skånsomt enn før.

Det er enkelt å fortelle om målet. Men det kan være krevende å få til i praksis. Næringens løfte er at vi skal levere den energien samfunnet trenger og etterspør, samtidig som vi tar bedre vare på verdifull natur.

Derfor har Fornybar Norge utviklet Naturkompasset. Det er et verktøy som skal hjelpe både kraft- og nettselskaper og kommuner med å ta bedre valg for naturen når nye prosjekter planlegges. Naturkompasset gjør det enklere å måle og sammenligne naturkonsekvenser av ulike utbyggingsprosjekter. Sånn skal vi sammen sikre at fremtidens utbygging i enda større grad skal skje på naturens premisser.

Dette betyr naturhensyn i praksis

Bruke det vi allerede har bedre

Naturkompasset skal også sikre at næringen utnytter eksisterende ressurser bedre, f.eks. ved å oppgradere eksisterende vannkraft, bruke mer fjernvarme og drifte strømnettet mer effektivt.

Planlegge smartere

Bedre veiplanlegging kan redusere arealbruk og gi mindre inngrep i sårbar natur.

Gjøre konkrete naturtiltak

Praktiske tiltak i prosjektene, som fugleavvisere, fisketrapper, økt vannføring og habitattiltak er bare noen eksempler på konkrete tiltak.

Vannføring og fisketrapper

Hafslund, Akershus Energi og NTE har økt vannføringen, installert fisketrapper og gjennomført ulike habitattiltak for å sikre oppvekst- og vandringsmuligheter for ål og fisk i elven

Hubro som sitter på en sittepinne på en strømmast. — Foto: Foto: Jan Ove Gjershaug

Sittepinner og fugleavvisere

Nettselskapet BKK har utviklet sittepinner og fugleavvisere for å bevare hubro og andre store fugler på nytt og eksisterende strømnett.

Dronebilde tatt rett ovenfra og ned over fargerikt myrområde i Raskiftet vindkraftverk. — Foto: Fornybar Norge

Mindre inngrep i myr

Sogn og Fjordane Energi (SFE) har redusert arealbruk gjennom detaljert planlegging som gir mindre inngrep i myr.

Dette løser ikke alle problemene. Men det viser en helt tydelig og riktig retning: Mer fornybar energi må bygges ut med mer kunnskap, mer varsomhet og bedre naturhensyn.

Les mer om Naturkompasset her

Les mer

Se flere eksempler på bærekraftstiltak her

Les mer

3. Skal vi ha kraft i morgen, må beslutningene tas i dag

Det tar tid å bygge ut kraft. Slik skal det være. Store inngrep skal vurderes skikkelig, og lokalsamfunn skal bli hørt.

Men nettopp fordi grundige prosesser tar tid, er det viktig at beslutningene tas tidlig.

Skal Norge ha konkurransedyktige strømpriser, en sterk industri og fortsatt høy verdiskaping i 2035, kan vi ikke vente til 2034 med å bestemme oss.

Prognoser for det neste tiåret viser kraftoverskudd i Norge. Men disse prognosene skjuler en viktig forutsetning: At det bygges betydelig ny kraftproduksjon. Denne kraften kommer ikke av seg selv.

De siste tre årene har det nesten ikke blitt bygget ut noe ny fornybar energi i Norge. Fortsetter vi på samme måte, risikerer vi både høyere strømpriser, færre industriarbeidsplasser og at det blir vanskeligere å nå klimamålene våre.

Kraftsituasjonen i Norge fram mot 2035 (TWh)

Har du kommet deg helt hit?

Det kan bare bety én av to ting. Vi har truffet godt på den tabloide innpakningen, eller så kan du simpelthen ikke vente med å teste deg i quizen vår.

La oss aller først, på vegne av fornybarnæringen, gi deg vår ønskeliste til politikerne.

Fornybarnæringen ber ikke om at alle prosjekter skal få ja. Vi ber om at Norge går fra mindre konflikt til mer plan og gjennomføring. Det betyr at politikere lokalt og nasjonalt må legge til rette for gode, åpne og forutsigbare prosesser. Da kan vi få mer kraft, bedre nett, sterkere næringsliv og bedre naturhensyn samtidig.

Hva må politikerne gjøre?

Hver kommune må ha en plan for hvordan den vil jobbe med kraftproduksjon, strømnett, fjernvarme, energieffektivisering, næringsutvikling, energisikkerhet og naturhensyn. Et nei til ny kraft er også en strategi, men da må konsekvensene være tydelige.
Regjeringen må gå fra vedtak til gjennomføring: Stortinget har vedtatt raskere nettutbygging og bedre beslutningsgrunnlag i vindkraftsaker. Nå må det gjennomføres.
Stortinget må sikre forutsigbarhet og langsiktighet i energipolitikken. Det handler særlig om skatt og om kraftmarkedet.

Den korte oppsummeringen

Norge trenger mer fornybar energi. For å få til det må vi gjøre tre ting samtidig:

Vi må bruke kraften vi har smartere.

Vi må bygge mer fornybar energi og mer nett.

Vi må ta bedre vare på naturen mens vi gjør det.