Bonde og teknologioptimist

Ti kilometer nord for Sarpsborg driver Einar Høstbjør Helleby Gods, en gård som har vært i familien siden 1964. Her produseres det nærmere 230.000 slaktekyllinger i året i tillegg til til korn, oljevekster og erter fra nærmere 2000 dekar med innmark. Det er en stor gård i norsk målestokk, og han omsetter for elleve-tolv millioner kroner i året. Tidligere var skogbruk også en viktig del av inntekten, forteller Høstbjør, men tidene har endret seg:

– Vi var ganske store på ved en periode, men markedet endret seg veldig da varmepumper og strøm ble de viktigste kildene til oppvarming.

Faset ut fossilt brensel

Og mye har endret seg for Høstbjør de siste tjue årene. Allerede i 2003 bestemte han seg for å fase ut fossilt brensel og fikk da bygget et biobrenselanlegg, som også i dag forsyner alle bygg på gården med varme.

– Dette har vært supervellykket helt fra starten av. Med halmfyren vår kan jeg utnytte alt bioavfall jeg har i egen produksjon til å fyre med i stedet for å bruke propan til kyllinghusene og olje til korntørkingen. Nå bruker jeg fossilt bare til det som går på gummihjul, forteller Høstbjør.

Det stemmer ikke helt, for familien har også to elbiler de kjører i det daglige. Disse lader de med strøm fra solcelleanlegget de fikk installert i sommer.

En foregangsmann

Strøm er i dag ferskvare for Høstbjør. Det han produserer selv på dagtid går umiddelbart til drift av ventilasjonsanlegg i kyllinggården. Om natta må han kjøpe strøm.

– Jeg tror det blir veldig interessant å ha solcelleanlegg den dagen vi får batteriteknologi som gjør det mulig å lagre strømmen vi produserer, sier Høstbjør. En av hovedgrunnene til at jeg installerte det nå er at jeg vil bidra til et grønnere landbruk.

Anlegget har kun vært i drift siden juni. Høstbjør finner mye inspirasjon i å videreutvikle gården, gjøre den mer robust og konkurransedyktig, og han ser på miljøgevinstene som en del av dette.

– Miljø har blitt mye viktigere siden jeg installerte biobrenselanlegget i 2003. Jeg var tidlig ute da og jeg lar meg fortsatt inspirere av andre som tør å ta i bruk ny teknologi. Jeg vet ikke om investeringen kommer til å lønne seg, men jeg vil bidra, sier han.

Ny teknologi motiverer

Han er over gjennomsnittet opptatt av teknologi og har vært bevisst på hva den kan gjøre for å kutte utslipp, både hos seg selv og i landbrukssektoren generelt. Men han er også interessert i hvordan strøm og innovasjoner kan effektivisere driften, og forteller hvordan GPS- og satellitteknologi har gjort det mulig for han å drive presisjonslandbruk der alle innsatsfaktorer «finetunes» for å produsere mer og bedre til en lavere pris.

– I dag styrer vi ikke en gang traktoren sjøl lenger. Det sier litt om hvor fort teknologien går fremover, forteller han begeistret.

Landbrukssektoren har tatt ansvar

Han har troen på fremtiden. Både når det gjelder elektrifisering av landbruket og utslipp i næringen. Elgravemaskiner er allerede på vei, og han mener andre småmaskiner kunne kjørt på strøm og batteriteknologi i dag. Noen må bare lage dem.

Viktige overensstemmelser er også på plass for sektoren, som vil regulere tillatt utslippsmengde i årene fremover.

– Det er inngått en avtale med myndighetene som går på at landbruket skal redusere utslipp med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Det er ganske heftig og vi er faktisk godt på vei til å klare det. Med nye maskiner og forskning som kan bidra til lavere metanutslipp fra dyra våre, vil vi nok se størst effekt mot slutten av perioden, forteller han.

Høstbjør er stadig på leting etter nye løsninger. Han har lært mye gjennom prosjektet “Klimasmart landbruk”, som en samlet landbruksnæring står bak. Formålet med dette er å redusere klimaavtrykket i næringen. Høstbjør har selv deltatt, og solcelleanlegget hans kom som et resultat av det. Bevisstheten rundt miljøspørsmål og potensialet for elektrifisering i næringen er tydelig til stede og Høstbjør er definitivt en som har gått i bresjen.